Ifølge Kant et allmenngyldig pliktbud i motsetning til et subjektivt handlingsprinsipp (som kalles en maksime). Han inndeler imperativene i hypotetiske, som sier hva man under visse betingelser bør gjøre, og kategoriske, hvorledes man under alle betingelser skal handle. Det kategoriske imperativ er den ubetinget gyldige morallov til forskjell fra hypotetiske moralske bud som er diktert av interesse for bestemte formål. Se deontologisk.

Spørsmålet om imperativers mening og logikk er omstridt i moderne filosofi. Det har vært vanlig å anta at et imperativ («elsk!», «gå!») verken kan være sant eller falskt, dette i motsetning til beskrivende utsagn («han elsker», «hun går»). Noen har ment at alle moralske dommer og normer lar seg redusere til imperativer, et syn som ikke får støtte i moderne normlogikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.