impasto

Johannes Vinjum. Regnstudie, Aurland, 1977. Olje på papp, 8,5 x 14,5 cm.
Av /Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 2.0

Frank Auerbach. Morning Crescent, 1967. Olje på treplate, 121,9 x 147,3 cm.

Av /Metropolitan Museum of Art.

Impasto betyr at malingen i et bilde er lagt på i tykke lag nærmest som i et relieff.

Faktaboks

uttale:
impˈasto
etymologi:
av italiensk pasta, ‘deig’

Teknikk og virkning

Jakob Weidemann. Kvinnen og huset, 1958. Olje på plate, 17 x 16 cm.
Av /Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 2.0

Malingen kan bli trykket rett ut av tuben eller lagt på med bred pensel eller palettkniv. Malingens substans danner stofflige virkninger i tillegg til fargene. Kunstnerens arbeid etterlater spor i malingen. Når lyset faller inn over maleriets ruglete overflate, blir det reflektert på en spesiell måte.

I det 20. århundre og senere har enkelte malere erstattet eller supplert oljemalingen med forskjellige typer syntetisk maling.

Finmalt pulver kan tilsettes for å gjøre malingen tykkere. Tilsetninger i malingen gjør den fyldigere, mer pastos.

Historikk

Jakob Weidemann. Furustubbe, 1960. Olje og PVA på lerret på plate, 110,5 x 200 cm.
Av /Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 2.0

Teknikken impasto henger sammen med introduksjonen av oljemaling på lerret. Det skjedde i løpet av renessansen.

  • Italienske malere som Tizian og Tintoretto oppdaget nye uttrykksmuligheter ved å gradere tykkelsen på lagene med farge.
  • Rembrandt la inn impasto i sine malerier for å fremheve detaljer, for eksempel smykker eller områder med høylys.
  • Impresjonister som Claude Monet og noe senere Vincent van Gogh anvendte pastose lag med maling i mange av sine malerier.
  • Det sensuelle potensialet i tykke lag med maling finner man hos abstrakte ekspresjonister som Frank Auerbach og Clyfford Still.
  • I flere av Jakob Weidemanns bilder blir malingens stofflige virkninger utnyttet for å få frem skogbunnens stubber, mose og gress. Malingens beskrivende funksjon er underordnet dens stofflige og ekspressive virkninger. Bildenes overflate veksler mellom plan flate og relieff i forskjellige nivåer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ayres, James (1985). The Artist´s Craft. A History of Tools, Techniques and Materials. Oxford: Phaidon
  • Gunnarsson, Torsten et al. (1991). I konstnärens ateljé. Konstnären i arbete under tre hundra år. Nationalmusei utställningskatalog nr. 539. Uddevalla: Nationalmuseum
  • Rewald, John (1980). The History of Impressionism. London: Secker & Warburg
  • Stephenson, Jonathan (1995). The Materials and Techniques of Painting. London: Thames and Hudson

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg