Immunsuppressiv behandling, behandling som tar sikte på å hemme organismens immunreaksjoner (cellulære immunreaksjoner mediert av T-lymfocytter og antistoffdannelse mediert av B-lymfocytter) mot f.eks. transplantert vev. Immunsuppressiv behandling brukes også ved alvorlige autoimmune sykdommer. Ofte bruker man ved immunsuppressiv behandling en kombinasjon av et cytostatikum (cellegift), et kortisonpreparat og medikamenter som hemmer T-lymfocytter. Det benyttes nå også monoklonale antistoffer mot T-lymfocytter, der det er behov for meget kraftig immunsuppressiv behandling (f.eks. ved transplantatforkastelse). Problemet med immunsuppressiv behandling er at den er uspesifikk, og at den derfor også demper de normale immunreaksjonene. Dette gjør at pasienter som behandles med immunsuppressive medisiner, er mer utsatt for å få infeksjoner og kreft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.