Immanent, iboende, det er det som bor i tingens eget vesen og ikke har sin årsak i noe utenforværende som påvirker tingen. I teologien betegner immanens Guds eksistens i den skapte verden; panteismen er en filosofisk variant av denne immanenslære (f.eks. Bruno, Spinoza). Deismen og teismen på 1700-tallet har det motsatte standpunkt; her er Gud atskilt fra og står over den skapte verden. Hos Kant betegner immanent den erkjennelse som holder seg til erfaringsverdenen, transcendent den som går hinsides vår erfaring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.