immanent

Immanent, iboende, er det som bor i tingens eget vesen og ikke har sin årsak i noe utenforværende som påvirker tingen.

Faktaboks

uttale:
immanˈent
etymologi:
av latin immanere, ‘forbli i noe’

I teologien betegner immanens Guds eksistens i den skapte verden. Panteismen er en filosofisk variant av denne immanenslære, se for eksempel Giodano Bruno og Baruch Spinoza. Deismen og teismen på 1700-tallet har det motsatte standpunkt; her er Gud atskilt fra og står over den skapte verden. Hos Immanuel Kant betegner immanent den erkjennelse som holder seg til erfaringsverdenen, transcendent den som går hinsides vår erfaring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg