imbredagene

Imbredagene er i flere norske dialekter navn på dagene i uken (imbreveka) før jul. Fjerde søndag i advent ble kalt imbresøndag, lørdagen før imbrelørdag eller imbreaften.

Faktaboks

Etymologi: av angelsaksisk ymbrendagas, av ymbryne, 'omløp, periode'
Også kjent som: temperdagene

moderne engelsk ember days

latin ieiunia quattuor temporum, 'de fire årstiders faste', har gitt opphav til kvatemberdager

dansk temperdagene

I norrøn tid var det fire fastetider som ble betegnet som imbredager eller tamperdager. Det var de tre fastedagene (onsdag, fredag og lørdag) før jul, påske, sankthans og mikkelsmesse. Imbredagene var bots- og bededager med strenge fastebestemmelser.

Historikk

Mye tyder på at roten til imbredagene kan søkes i gammel hedensk tradisjon. Romerne la stor vekt på religiøse seremonier knyttet til såtid og innhøsting. Til å begynne med hadde romerkirken fastetider i juni, september og desember; marsfasten kom til senere. Pave Gregor 7 gjorde den romerske kirkeordningen enerådende. Marsfasten var lagt til første søndag i fasten, junifasten til uken etter pinse, septemberfasten til uken etter korsmesse, desemberfasten til den den siste fulle uke før jul.

De eldste norske kristenrettene tidfestet ikke imbredagene, men prestene skulle varsle menighetene på forhånd. De yngre norske kristenrettene plasserer imbredagene i henhold til det etablerte kirkeåret. Lovene har strenge straffebestemmelser for brudd på fastebestemmelsene. De eldre norske kristenrettene slo fast at den som spiste kjøtt i imbredagene, måtte betale 3 mark i bot til biskopen. Ifølge Frostatingsloven var det samme straff om en mann lå med sin kone natt til imbredagene. Kristenrettene forbød rettshandlinger i imbredagene. Imbredagene kunne brukes som ordinasjonsdager for geistlige og flyttedager for folk flest.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Gjerløw, Lilli (1981). Imbredagene. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder 7. Rosenkilde og Bagger.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Folkelige skikker og tradisjoner

Audun Dybdahl

Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet