Ildgivning er militær skyting utført av enkelt person, avdeling, fartøy eller fly. Den kan foregå som salver fra krigsfartøy eller hæravdelinger i sluttet orden. Ved hæren foregår nå ildgivning fra spredt orden, og vesentlig med automatvåpen. Når ild er kommandert, skyter hver enkelt når anledningen er gunstig. Skuddtakten avpasses etter forholdene.
Ilden avgis vanligvis som presisjonsild. Skudd rettet mot bestemt mål kan også utføres som soneild, det vil si rettet mot et område for å forstyrre, vanskeliggjøre en fremrykning og lignende.
Ildgivning foregår ved direkte sikting mot målet. Bombekastere og skyts kan skyte fra skjult eller dekket stilling ved indirekte retning. For å hindre angriperen fra å passere et bestemt strøk kan det legges sperreild over dette med mitraljøser eller artilleri.
Ildgivning til sjøs er komplisert fordi ilden åpnes på store avstander, og begge parter er i bevegelse og fart og kurs kan varieres. På større fartøyer ledes ilden ved hjelp av sentralsikte, radar og datamaskiner som formidler ilddataene til kanonene. Avfyring kan skje sentralt. Mot luftmål, som hurtiggående fly, kreves kompliserte sikteapparater og avansert elektronisk styring.
Styrte prosjektiler og styrte raketter har forenklet beregningen av ilddata og ført til en kraftig økning i treffnøyaktighet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.