ikonostasis

Ikonostase i Heilige Nikolaas van Myra-kirken i Amsterdam
Ikonostasis av /Flickr. CC BY NC ND 2.0

Ikonostasis, ikonostase, billedvegg, veggen som skiller koret fra skipet i ortodokse kirker. Veggen er mer enn mannshøy, men når aldri helt opp til taket. Den har tre porter som åpnes på bestemte tider i gudstjenesten: på visse punkter i liturgien trer diakonen eller presten frem foran den med evangelieboken eller nattverdelementene. Ellers foregår messen foran alteret innenfor veggen, og for en stor del med lukkede dører. Menigheten hører det som sies eller synges i koret, mens alteret er skjult. Legfolk kommer normalt aldri innenfor veggen, men mottar sakramentet foran dens midtport, som kalles kongeporten.

Faktaboks

Uttale
ikonˈostasis
Etymologi
av ikon og gresk ‘stå stille’

Ikonostasis har sin opprinnelse i den typen søylerekke med en tverrbjelke eller åpne arkaderekker som vi finner i mange kirker fra slutten av oldtiden, både i Østen og Vesten. I Østen oppstod så en virkelig skillevegg ved at mellomrommet mellom søylene ble fylt, antakelig på 500-tallet. Med tiden ble veggen utsmykket med bilder, derav navnet ikonostasis. Billedutsmykningen er nå helt tradisjonell, med bestemt foreskreven plass for Kristus, Johannes døperen, Maria, apostler og profeter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg