Ikke-vevde tekstiler, florstoffer, tekstiler som ikke er fremstilt ved veving eller strikking av garn, men ved å legge fibrene i et flor og binde dem sammen ved en mekanisk, kjemisk eller termisk metode. Mekanisk metode er enten å bruke en form for søm eller å bearbeide floret med nåler slik at fibrene snor seg om hverandre, se filt. Kjemisk eller termisk bindes fibrene sammen ved å varmebehandle floret, som da må inneholde limstoffer eller termoplastiske fibrer. En type ikke-vevde tekstiler lages på papirmaskiner, og kalles derfor ofte papirtekstiler. For å øke styrken armeres slike stoffer med ekstra tråder eller nett, som oftest av syntetiske fibrer. Betegnelsen ikke-vevd brukes også om tekstiler fremstilt av garn som er lagt parallelt i varp- og veftretningen og sydd sammen.

Det skilles mellom engangstekstiler, som er enkle, billige og uten spesiell appell; tekstiler til kortvarig bruk, som ofte er noe mer kostbart pga. at det spanderes mer på produktets utstyr, f.eks. farging eller mønstring; tekstiler til varig bruk, der materialene kan være dyrere og produktene mer slitesterke. De første ikke-vevde tekstiler ble fremstilt omkring 1935, men først i 1960-årene fikk de noen anvendelse av betydning. De brukes meget til tekniske formål, f.eks. som filter for væsker og gasser, til bekledning og i husholdning, f.eks. innleggsstoff for konfeksjon, laminering av vevnader, i vatterte plagg, i sanitetssektoren m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.