Ikat er innfargingsteknikk for å oppnå flerfargede, mønstrede stoffer gjennom å farge innslag og eller renning før veving. Selve ordet kommer fra indonesisk og betyr å knytte sammen.
Det er flere måter å farge garnet i mønster. Garnbunter kan bindes stramt, slik at fargebadet ikke trenger inn alle steder, garnet kan vokses for å beskyttes mot farge, eller farge kan males på. De ulike teknikkene kan kombineres og gjentas på ulike måter som muliggjør komplekse flerfargede mønstringer. Felles er at innfargingen forgår før veving.
Ikat kan lages gjennom at renningen farges, og at innslagene er ensfargede eller i striper, eller gjennom at også innslaget er farget i mønster. I de mest avanserte formene for ikat er både renning og innslag farget i mønster. Patola er en slik dobbeltikat fra India og brukes i sari.
For å oppnå klare og detaljerte mønster kreves presisjon. Derfor kjennetegnes ikat av at grensen mellom farger i det vevde stoffer ikke er klar, men takkete. Et annet karakteristisk trekk er at ikattstoffer har mønster både på forsiden og baksiden, med mindre det er en ripsvev der bare det ene trådsystemet er synlig. Ikat-etterligninger i trykk vil som andre trykte stoffer ha farget mønster kun, eller i det minste tydeligst, på forsiden av stoffet.
I dag kjenner mange ikat gjennom søramerikanske tekstiler der de brukes og produseres for salg av urbefolkningen. Disse kan være dekorerte med ikat alene, eller ha striper med bruk av ikat kombinert med ensfargede striper, eventuelt også broderi.
Det finnes etterligninger av ikat i de fleste tekstile teknikker slik som broderi, jacquardvev, mønsterstrikking med garn i ulike farger og så videre. Ikat etterlignes også i strikking og hekling.
Garn som er mønsterfarget før strikking, kan være farget for mer eller mindre tilfeldige mønster, eller være planlagt og dermed tilpasset et bestemt plagg og strikkefasthet. Slikt garn kan omtales som flammegarn. Ikat brukes også i norsk vevtradisjon, og både ikat og etterligninger av ikatmønster brukes i norske bunader. Ikat kombineres ofte med andre dekorasjonsteknikker, slik som broderi.
Ikat er en avansert håndverksteknikk, og en meget gammel måte å få frem fargemønster i vevet stoff. Den har lang historie og har vært brukt på alle naturfibrene.
Eldre historie er kjent fra India, Indonesia og Japan fra 600-tallet, men også fra og Sør- og Mellom-Amerika. I Sørøst-Asia ble ikat og batikk kombinert til avanserte mønster i det ellevte århundre.
I dag brukes metoden i tekstilkunst, kunsthåndverk, husflid, håndverk og industriell produksjon. Billigere og masseproduserte stoffer vil ha etterligninger i enklere teknikker, slik som trykk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.