i-mål

I-mål, betegnelse for den nynorske skriftspråkvarianten som bruker former som soli, ikke sola i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord, husi, ikke husa i bestemt form flertall av intetkjønnsord. Ivar Aasens norm var i-mål.

I 1917 ble a-formene tillatt som sideformer (klammeform) i landsmål, samtidig med at de i riksmål ble obligatorisk form eller sideform i en del særnorske hunkjønnsord. I 1938 ble i-formene gjort til sideformer i nynorsk, men de ble tatt ut i 2012.

Kommentarer (2)

skrev Jon Grepstad

I artikkelen om i-mål står det: «I 1917 ble a-formene tillatt som sideformer (klammeform) i landsmål». Men er det rett? Formene var «valfrie» former, jamstilte med i-formene, etter det eg skjønar, og lærebokformer også etter «Rettleiding um rettskrivingi i lærebøker på landsmål». Jf. Finn-Erik Vinje: Et språk i utvikling, Oslo 1978, s. 314.

svarte Jon Grepstad

PS: Eg ser at siste delen av kommentaren min er unøyaktig.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg