Den høyreekstreme organisasjonen Nordiska motståndsrörelsen demonstrerer i Stockholm 9. november 2013
/NTB Scanpix.

Høyreekstreme i Norge har stått bak flere voldshandlinger i nyere tid. Her vises høyblokken i Regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011

Høyreekstremisme er svært ytterliggående holdninger på den politiske høyresiden. Det brukes både om partier, bevegelser, grupperinger, enkeltstående aktivister og nettsteder.

Høyreekstremisme forbindes gjerne med anti-demokratiske holdninger, rasisme, fremmedfiendtlighet, etnisk nasjonalisme, konspirasjonsteorier, autoritarianisme – og i noen tilfeller også politisk vold. De mest kjente ideologiske retningene innenfor høyreekstremisme er nazisme og fascisme. Noen forskere mener også at den såkalte kontrajihad-bevegelsen er høyreekstrem.

Begrepet er kontroversielt, blant annet fordi ingen vil assosieres med det, og fordi det gjerne brukes om holdninger og handlinger som enten er forbudt eller svært stigmatisert.

Begrepshistorie

Begrepet «høyreekstremisme» springer ut av fascismeforskningen i perioden etter andre verdenskrig. Opprinnelig brukte denne forskningen begrepet «høyreradikalisme» som en sekkebetegnelse på partiene og gruppene ytterst på høyrefløyen – både de med og de uten tydelige koblinger til mellomkrigstidens fascisme og nazisme. I løpet av 1970-tallet og 1980-tallet ble imidlertid «høyreradikalisme» erstattet av «høyreekstremisme». På 1990-tallet var dette den dominerende begrepsbruken, særlig i kontinental-Europa. I dag brukes begge begreper – i faglitteraturen som oftest for å skille mellom demokratiske (høyreradikale) og anti-demokratiske (høyreekstreme) krefter.

Ulike definisjoner

Det er bred faglig enighet om at høyreekstreme er høyreorienterte fordi de forsvarer etablert sosial ulikhet mellom grupper, som oftest mellom sin egen etniske gruppe eller «rase» og de som ikke anses for å tilhøre denne gruppen eller «rasen».

Det er imidlertid betydelig mer uenighet knyttet til definisjonen av «ekstrem». Uenigheten handler dels om hvorvidt høyreekstremisme per definisjon er voldelig, dels om hva det vil si at høyreekstremisme er anti-demokratisk. Minst tre ulike tilnærminger er utbredt blant forskere og i samfunnsdebatten.

Den mest vanlige faglige tilnærmingen definerer høyreekstremisme som en kombinasjon av anti-demokratiske holdninger og et forsvar for sosial ulikhet. Definisjonen bygger på en snever forståelse av demokrati, hvor det å være anti-demokratisk handler om motstand mot frie valg. I henhold til en slik definisjon er det ikke mange partier i dagens vestlige demokratier som er høyreekstreme. Gyllent Daggry i Hellas er av de betydningsfulle unntakene.

En annen tilnærming til høyreekstremisme blant forskere og i den offentlige debatten har en bredere forståelse av demokrati, hvor det anti-demokratiske aspektet også handler om motstand mot liberaldemokratiske verdier som pluralisme og maktfordeling. Med en slik forståelse vil mange flere av dagens grupperinger og partier ytterst til høyre, inkludert flere av de såkalte høyrepopulistiske partiene, kunne kalles høyreekstreme.

En tredje tilnærming knytter høyreekstremisme utelukkende til voldelige handlinger eller voldsforherligelse i et demokratisk system hvor staten har monopol på voldsbruk. Sammenlignet med de to andre tilnærmingene vil en slik definisjon gjøre omfanget av høyreekstremisme i vestlige demokratier betydelig mindre. I årene etter 2000 har det i Vest-Europa vært mindre enn ti høyreekstreme voldshendelser med dødelig utfall per år. I USA er det høyreekstreme voldsnivået noe høyere. Denne tilnærmingen, som altså vektlegger virkemidler (voldsbruk) mer enn ideologi, er ofte brukt av ulike lands sikkerhetsmyndigheter, inkludert Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Norge.

Høyreekstreme fiendebilder

Den amerikanske høyreekstreme og rasistiske organisasjonen Ku klux Klan blir møtt av motdemonstranter under en demonstrasjon i Austin 19. februar 1983.
/Ap.

Høyreekstremismen preges av tydelige fiendebilder. Fiendene anses å være trussel mot nasjonen, «kulturen» eller «rasens» overlevelse.

De mest vanlige fiendene er innvandrere, jøder, muslimer, anti-rasister, politikere og den kulturelle eliten, men det er også en utbredt forakt for homofile, feminister og mennesker de mener er «svake» (for eksempel hjemløse eller personer med ulike funksjonsnedsettelser). Det meste av den høyreekstreme volden rettes mot en eller flere av disse gruppene. I Vest-Europa er det siden 1990 primært innvandrere, personer med innvandrerbakgrunn og venstreorienterte aktivister som har blitt utsatt for den mest alvorlige volden.

Noen av fiendene finner vi igjen i sentrale konspirasjonsteorier som Zionist Occupation Government (ZOG) og Eurabia. ZOG-teorien som er mest utbredt blant tradisjonelle nazistiske og nynazistiske miljøer, hevder at jødene kontrollerer regjeringene i vestlige land. Eurabia-teorien er av nyere dato og har størst utbredelse i den såkalte kontrajihad-bevegelsen. Denne teorien hevder at vestlige og arabiske eliter samarbeider om å «islamisere» Europa.

Høyreekstremisme i Norge

Vidkun Quisling

På 1930-tallet og under andre verdenskrig representerte det nazistiske partiet Nasjonal Samling det organiserte uttrykket for norsk høyreekstremisme. Nasjonal Samling ble ledet av Vidkun Quisling. Bildet viser Quislings ankomst fra Tyskland 18. februar 1942, etter statsbesøk i Berlin. Hirden ønsker velkommen.

Av /Riksarkivet.

Høyreekstremisme i Norge har en lang historie, men har samtidig vært en relativt begrenset politisk kraft sammenlignet med andre europeiske land, inkludert nabolandet Sverige.

Høyreekstremismen vokste frem på 1920-tallet. Dette var først og fremst små fascistiske grupperinger som var inspirert av den italienske fascismen, men også den betydelig større bevegelsen Fedrelandslaget hadde fascistiske trekk. På 1930-tallet og under andre verdenskrig representerte det nazistiske partiet Nasjonal Samling det organiserte uttrykket for norsk høyreekstremisme. I tiårene etter krigen var det lite høyreekstrem politisk aktivisme i Norge.

På 1970-tallet ble det imidlertid dannet flere høyreekstreme grupper og partier hvorav Norsk Front var den mest betydningsfulle. Utover på 1980-tallet ble denne gruppens etterfølger, Nasjonalt Folkeparti, stadig mer ekstrem, og det kulminerte med bombingen av en moské i Oslo i 1985. På 1990-tallet vokste det frem en større nynazistisk og ultranasjonalistisk subkultur, særlig i Oslo og på Østlandsområdet. I tillegg til grupper som Boot Boys og Viking fantes det partier som Fedrelandspartiet og Hvit Valgallianse.

I nyere tid har andre høyreekstreme grupper vokst frem. Den største og mest synlige gruppen er Den norske motstandsbevegelsen (DNM), som i stor grad styres fra Sverige. Det høyreekstreme landskapet har også endret karakter siden 1990-tallet. For det første er det ikke lenger hovedsakelig ungdommer som er høyreekstreme. For det andre er det i større grad muslimer snarere enn jøder som er den mest sentrale fienden. DNM er imidlertid først og fremst anti-semittiske og svært opptatt å begrense innflytelsen til det de kaller «homolobbyen». For det tredje har høyreekstreme bevegelser i stor grad gått fra å være aktive i gatene til å ha størstedelen av aktiviteten på internett og sosiale medier.

Høyreekstreme i Norge har stått bak flere voldshandlinger i nyere tid. Den mest ekstreme handlingen ble begått av terroristen Anders Behring Breivik, 22. juli 2011. Breivik detonerte først en bombe i Oslo sentrum som tok livet av 8 personer, før han dro videre til AUFs sommerleir på Utøya hvor han drepte ytterligere 69 personer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tim Mathiesen

Jeg synes denne artikkelen er unyansert. Her er det blandet sammen masse forskjellige grupperinger og interesseretningen og sauset sammen i én gryte og gitt det fellesbetegnelsen høyreekstremisme. Og det synes mest som det er det "politisk korrekte" skapt av journalister som er gjengitt og gitt en sannhetsgehalt. Men det er hoppet helt bukk over hva Høyre og venstrepolitikk egentlig er. Og det er en økonomisk fundert politikk. Og hva er ekstremisme? Jo, det er vel når man tyr til vold. Så enkelt.Finnes det høyre og venstreekstremister i dag?Først: Hva er enkelt sagt venstrepolitikk? Jo det er et ønske om maksimal statlig styring og kontroll og minimal personlig frihet. Staten velger for deg. Ytterste venstre er kommunismen der staten skal eie alt, bestemme alt, velge for deg, ta seg av alt.Hva er høyrepolitikk? I utgangspunktet det motsatte. Minimal statlig styring, og maksimal personlig frihet , -valgfrihet.Ytterste høyre må vel være anarkistene som ikke ønsker noen stat overhodet.I Norge har vi ingen på ytterflankene, kun fra sentrum og i retning ut mot høyre og ut mot venstre. Vi har ingen ekstremister.Av de eksemplene som det vises til i artikkelen, -er det noen som direkte faller inn under dette? Nei, det er vel mere særinteressestandpunkter. Standpunkter som folk flest ikke liker, og da er det betimelig å stemple dette som Høyreekstremisme, enda mange av eksemplene er uten politisk innhold overhodet. Ku-Klux-Klan? Er det en politisk retning?Det er vel bare en samling rasister. Religiøse organisasjoner likeså. Har de egentlig noen politikk?Så hvis det er noen med "ufordragelige" standpunkter, så blir de automatisk klassifisert som høyreekstreme.Et annet eksempel. Nazismen (nasjonalSOSIALISMEN) blir betegnet som en høyreekstrem organisasjon, enda de politisk hørte hjemme på venstresiden. Deres økonomiske politikk var ganske lik den Arbeiderpartiet står for (ikke noe galt i det), og de betegnet seg selv som sosialister. Allikevel er det opportunt (særlig av venstresiden i politikken) å stemple nazistene som høyreekstremister.Fascister blir også plassert som høyreekstremister, enda LIBERALISME (som er en høyreorientert politikk) sto på fiendelisten til fascistene. Det gjorde forsåvidt sosialisme også, så enkelt sag kan man si at fascisme ikke hører hjemme noe sted. Hverken på høyre -eller venstresiden.De eneste som fortjener betegnelsen ekstremister, er de som tyr til vold for sine mål. Sjelden hører de hjemme hverken på høyre -eller venstresiden. De er bare ekstremister. Punktum!Men skulle noen av dem være politiske ekstremister, får man se hvor de hører hjemme på aksen fra venstre mot høyre: Max stat/ min. frihet - Min. stat/Max frihet.Noen prøver å tillegge egenskapen NASJONALISME som høyreekstremisme. Tja, var Sovjetunionen høyreekstrem?Det jeg vil frem til er at de som bruker begrepet høyreekstremisme gjerne er folk fra venstresiden som ønsker å stigmatisere høyreorienterte som har en politikk de ikke liker, eller ekstreme grupperinger som egentlig ikke har noen politikk annet enn at de f.eks er mot innvandrere. Men de har ingen økonomisk politikk.Man har tydeligvis et ønske om å plassere ekstreme grupperinger fra forrige århundre så langt fra seg selv som mulig, og da er det betimelig å bruke betegnelsen høyreekstremisme som stigmatiserende begrep, enda f.eks. nazismen var en venstreorientert ideologi.Tim Mathiesen

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Tim Mathiesen,Det er en god stund siden du la inn denne kommentaren, men jeg melder likevel fra om at vi nå har oppdatert artikkelen og ryddet i begrepsbruken. Beste hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg