Fôrhøster (foto)

Fôrhøster i arbeid. Den kobles lettvint til og fra traktoren, og blir stående igjen på jordet når vognen kjøres til tømming. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Overføring av frø
Ferdig rensede frø eller korn samles i en tank i treskeren, før det skrus ut av treskeren over i traktortilhenger eller lastebil.

Høstemaskin, landbruksmaskin for innhøsting av kulturvekster. Med unntak av skurtreskeren har ikke høstemaskinene egen motor. De er koblet til en traktor enten for slep eller for å bli båret av denne.

Høstemaskiner for engvekster

Høstemaskiner for engvekster omfatter slåmaskiner, høyvendere, høykondisjoneringsmaskiner, river, fôrhøstere, finsnittere og selvlastende vogner. Fôrhøstere brukes især ved høsting til surfôr, og utstyres som regel med doseringsapparat for konserveringsmiddel. Finsnittere og selvlastende vogner benyttes for surfôr som først er slått og naturlig tørket til et tørrstoffinnhold på 35–45 % (totrinnshøsting). Storballepresser brukes også til å samle fortørket gress til surfôr for lagring i plast.

Høstemaskiner for korn og frø av eng- og oljevekster

Skurtreskeren skjærer, tresker og renser kornet (frøet) og samler det i tank. Halmen fra skurtreskeren blir ofte kastet hel på bakken, men den kan også kuttes med en påmontert halmkutter for lettere å kunne pløyes ned. Hel halm kan samles med rive og presses. Høy- og halmpresser med pickup har knytteapparat med sisal- eller plastgarn. Stempelpressene presser bunter som kan bæres manuelt med mulighet for regulering av fastheten i buntene. Hard pressing brukes for lagringstørt materiale, løsere for det som skal ettertørkes på låvetørke.

De fleste storballepresser ruller materialet sammen til en sylindrisk balle på opptil 500 kg. Storballen blir holdt sammen med løst surret garn eller nett. I tilknytning til høy- og halmpresser brukes forskjellige ballesamlere eller ballelessere.

Potet- og rotvekstopptakere

Potet- og rotvekstopptakere er hos oss av typer som forutsetter at ris eller blad er fjernet på forhånd. På potet gjøres det med risknuser, fôrhøster, slåmaskin og rive, eller med påsprøyting av kjemikalier. Til avblading av kålrot brukes en spesiell kålrotskyffel eller fôrhøster. Til sukkerbeter brukes spesielle avtoppingsmaskiner eller høstemaskiner med egen avtoppingsmekanisme. Potetknollene løftes opp på et rullebånd med spiler der jord og knoller skiller lag. Potetene samles i transportkasser eller tank. Også kålrot skilles fra jorden før den føres over i tilhenger.

Høstemaskiner for grønnsaker

Toppløftere for gulrøtter, rødbeter og lignende trekker plantene opp etter riset (bladverket). Bladverket kappes deretter av, og røttene føres til en transportkasse. Til røtter og løk brukes også dels enkle planteløftere, dels potetopptakere. Konserveserter høstes med spesialmaskiner som eies av konservesfabrikkene. Salat kan plukkhøstes med maskin som velger faste hoder. Høstemaskiner for brekkbønner er i vanlig drift.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg