Taglormer er en rekke i dyreriket. Omfatter noen trådformede dyr, ofte ca. 1 millimeter tykke og kanskje 30–40 cm eller enda lengre. De fleste lever i ferskvann, og en art kan dukke opp i brønner.

Faktaboks

Også kjent som
hårormer
Vitenskapelig navn
Nematomorpha

Taglormer er således ekstremt lange i forhold til tykkelsen. De ligner på rundormer (Nematoda), derav navnet Nematomorpha, men skiller seg fra dem blant annet fordi de mangler ekskresjonsorganer. Kroppen er sirkelrund i tverrsnitt. De trådformete dyrene ligger ofte sammenrullet i uregelmessig fasong. Hos voksne er tarmkanalen tilbakedannet, og de tar ikke til seg næring. Videre mangler blodkarsystem. Befruktning er innvendig, og hunnene legger egg på vannplanter. I ferskvann lever larvene som snyltere i vanninsekter, som for eksempel vannkalver. De voksne slipper ut i vannet når de er ferdig utviklet. Taglormer kan også infisere gresshopper og biller under fuktige forhold på land.

Utbredelse

Taglormer har stor utbredelse i tempererte og tropiske områder. Det er kjent ca. 320 arter av Taglormer i ferskvann på verdensbasis. Bare fem arter lever i havet. Taglormen, Gordius aquaticus, er vanlig i brønner og dammer hos oss. Den er et sort og ser skremmende ut, men er helt uskadelig. Taglormer ble ofte funnet hestenes drikkekar, og man trodde at de oppstod fra hestetagl, derav navnet taglormer.

Litteratur

  • Lokki, J. (redaktør). (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.
  • Pechenik, J. A. 2015. Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGraw Hill Education

Faktaboks

taglormer
Nematomorpha
GBIF-ID
64

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg