Hår hos planter er utvekster fra cellene i overhuden (epidermis). De kan finnes på rot, stengel, blad og blomsterdeler. Hår kan være én- eller flercellet. Hvis de er flercellet, er de ofte sterkt forgrenet.
trikomer
Dekkhår er døde én- eller flercellede hår som er luftfylte og derfor synes hvite. Hos stengler og blad finnes flere typer av dekkhår som reduserer fordampningen (transpirasjonen) fra plantens overflate.
De kan være utformet som stjernehår, som er stjerneformet forgrenet og sitter fast med en stilkcelle (for eksempel hos lind) eller som skjoldhår, hvor grenene er sammenvokst til et skjold, for eksempel hos sølvblad og bladundersiden hos tindved.
Når hår danner et tett dekke over hele bladflaten, dannes det et vindstille rom med relativt vannmettet luft under håret, og derved reduseres fordampningen. På grunn av luften i håret vil også mye av lyset reflekteres, slik at bestrålingen blir mindre intens.
Goodyera repens, knerot. På utsida er blomsterbladene tett besatt med små, lyse kjertelhår. Foto fra: Svinkløv, Jylland, Danmark
Kjertelhår består av en stilk og et hode. Hodet avsondrer et sekret, som kan være av forskjellig art, for eksempel
Nytten av disse kjertelhårene er ikke alltid klar. I enkelte tilfeller, som de harpiksdannende hårene hos knoppene, kan de oppfattes som beskyttelsesmiddel mot sterk fordamping. En egen slags kjertelhår finnes hos insektetende planter.
Også blomsten har sine hårdannelser. Den vakre fløyelsglansen på mange planters kronblad (for eksempel stemorsblomst) skyldes små kjegleformede utposninger fra overhudcellene.
Blomstenes nektarier består av små kjertelhår, som utskiller en sukkerholdig løsning. På arrene er det lange hår som fanger opp og holder fast pollenkorn og får dem til å spire i den væsken som de avsondrer.
Frø og frukter kan også ha hår som medvirker til at disse spres (vier, bomull). Frukter kan også ha krokbørster, det er stive, ofte kiselholdige hår som ender i en krummet spiss. Ved hjelp av disse kan fruktene, for eksempel av hundetunge, hefte seg fast ved forbigående dyr eller mennesker. Særlig kraftige hårdannelser kalles emergenser. De er anlagt under overhuden. Røttenes hårdannelser kalles rothår (se rot).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.