hypostase (religion)

I gresk filosofi er hypostase betegnelse for en singulær substans, det vil si det som har selvstendig eksistens som «ting», og som er en forutsetning for eksistensen av egenskaper. Se hypostasering.

I kirkehistorien er hypostase et begrep brukt i treenighetsdebatten. På 300-tallet skilte man til å begynne med ikke mellom vesen (usia) og hypostase, men hevdet at det er ett guddomsvesen og én hypostase. På et senere stadium ble hypostase brukt om hver av de tre personer i guddommen, og den ortodokse lære ble «ett vesen, tre hypostaser». På 400-tallet begynte diskusjonen om man skulle tale om to hypostaser i Kristus, den menneskelige og den guddommelige, eller om én hypostase. Ortodoksiens formel ble at i Kristus løper den menneskelige og den guddommelige natur sammen «i én person og én hypostase».

• hypostasering
• treenighet