Mesonoktett.

Her blir Y = +1 for \(K^+\) og \( K^0\) og Y= -1 for de tilsvarende antipartiklene \(K^-\) og \( \overline{K^0}\). \(\pi \)-meson tripletten får Y=0. I denne figuren blir Y=S.

Baryonoktett.

Her får nukleonet Y= +1, \(\Sigma\)-partiklene (og \(\Lambda \)) får Y=0, og \(\Xi\)-partiklene Y=-1. Det vil si at for baryonene i denne figuren blir Y= 1+S.

.

Hyperladning er et ladningstall (kvantetall) som brukes i elementærpartikkelfysikken for å kjennetegne hadroniske partikler (baryoner og mesoner) som tilhører samme ladningsmultiplett. En ladningsmultiplett er ei gruppe av partikler som har praktisk talt samme masse, og der alle de andre egenskaper bortsett fra den elektriske ladninga er like. Eksempler på slike ladningsmultipletter er meson-oktetten og baryon-oktetten som vises på figurene til høgre.

Historisk er hyperladninga gitt som det dobbelte av den midlere ladninga til partiklene i en ladningsmultiplett. Som oftest uttrykkes den med kvantetallet Y. Eksempler på hyperladning er \(\pi \) - mesonene med elektrisk ladning +1, 0 og −1 (av elementærladninga e) får Y = 0, nukleonene med ladning 1 (protonet) og 0 (nøytronet) har midlere ladning ½ og Y = 1. Se figurene.

Uttrykket hyperladning var nyttig før kvark-bildet ikke var kjent. I dag er det enklere, ut i fra kvark-bildet, å kjennetegne partiklene med særtallet S som er -1 for en s-kvark og +1 for en anti s-kvark ( \(\bar{s} \)) . Både u- og d-kvarkene har hyperladning 1/3, og særtall 0, mens s-kvarken har hyperladning –2/3 .

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg