uorganiske eller organiske forbindelser som kan ta opp og avgi hydrogen avhengig av ytre betingelser. De viktigste typene er metall-legeringer og intermetalliske forbindelser. Ved å fylle opp hulrom (interstitielle posisjoner) i slike forbindelser kan hydrogen lagres med større tetthet enn i kondensert tilstand. Bevegeligheten av hydrogen i materialene er ekstremt høy, mange tierpotenser større enn for diffusjon av oksygen.

For praktisk bruk må materialene oppfylle flere kriterier: hydridet må dannes og spaltes ved forholdsvis lav temperatur, det må ikke være for ustabilt slik at høye trykk blir påkrevd, det bør ha lav densitet, høyt relativt masseinnhold av hydrogen og være rimelig. I tillegg må materialet tåle mange hydrogenerings- og dehydrogeneringssykluser.

Hydrogenlagringsmaterialer har i dag fått en stadig større betydning, fremfor alt i batterier, se hydridbatteri. Et annet bruksfelt er hydrogendrevne kjøretøy. Så langt har demonstrasjonsmodeller blitt konstruert av biler og busser, men vekt/nyttelast-forhold er foreløpig for lite gunstig. En annen interessant mulighet er å utnytte solenergi til elektrolyse av vann og lagre det dannede hydrogen som metallhydrid for senere bruk. Et særlig viktig aspekt ved bruk av hydrogen som energikilde er at det ikke byr på forurensningsproblemer siden produktet etter forbrenning er vann. Se også hydrogendrivstoff.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.