Hydrider, forbindelser mellom hydrogen og ett eller flere av de andre grunnstoffene. Vi begrenser oss her til  enkle hydrider dvs. forbindelser med bare ett grunnstoff.

Hydrogen danner tre typer enkle hydrider (se grunnstoffenes periodesystem):

  • salter med grunnstoffene i gruppe 1 og 2.
  • metalliske hydrider med noen av grunnstoffene i gruppe 3 til 6.
  • molekylforbindelser med grunnstoffene i gruppe 13 til 17.

I saltene er hydrogen som anion H-, i molekylforbindelsene danner hydrogen kovalente bindinger. I de metalliske hydridene er elektronene delokalisert og hydrogenatomene (protonene) sitter i hulrom mellom metallatomene.

Et eksempel på et salt er litiumhydrid. Med vann reagerer hydridionene med oksoniumioner fra vannet og danner hydrogengass slik at totalreaksjonen blir:

H(aq) + H2O(aq) → H2(g) + OH(aq)

Eksempler på molekylforbindelser er organiske forbindelser som alkaner, alkener, alkoholer o.l., silisiumtetrahydrid, SiH4 og boraner.

er ofte ikke støkiometrisk sammensatt, men eksisterer med variabel sammensetning innen visse grenser bestemt av temperaturen. Metallatomene er ofte i andre posisjoner enn i det rene metall.  Konsentrasjonen av hydrogen i metallhydridene kan bli vesentlig høyere enn i flytende hydrogen samtidig som de er i likevekt med hydrogengass med et trykk avhengig av temperaturen. Metallhydrider har derfor fått interesse som lagringsmedium for hydrogen. Se også hydridbatteri.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.