Modne frø fra mange planter, for eksempel de fleste kulturplantene, er i stand til å spire så snart de får gunstige vilkår (vann, temperatur, oksygen). Andre frø, blant annet fra de fleste av våre ville planter, må derimot gjennom en hvileperiode før de kan spire. Dette har økologisk betydning, fordi spiring om høsten i liten grad ville føre til etablering av nye planter. Spiretreghet er forklaringen på at frø av enkelte ugressarter, for eksempel floghavre, kan ligge i jorden i årevis før de spirer.
Årsakene til frøhvile kan være flere. Noen frø har et hardt frøskall som ikke er gjennomtrengelig for vann og oksygen (strukturell barriere). Først etter lengre tid vil dette av ulike årsaker være tilstrekkelig svekket (ved mikroorganismer, passering gjennom fordøyelseskanalen hos dyr (samtidig spredning), brann, sandpartikler, frost), slik at spiring kan starte når de ytre forhold er gunstige. Hos andre arter, for eksempel hvitveis og ask, er embryo ufullstendig utviklet og krever flere måneders ettermodning før frøet er spiredyktig. Spiretreghet, blant annet hos flere kornslag, skyldes ukjente årsaker, men lagring i tørr tilstand fører til at hvilen blir avsluttet. Spiringshemmende stoffer kan forekomme enten i selve frøet eller i frukten som omgir frøet. Disse stoffene blir etter hvert nedbrutt eller utvasket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.