Hveteøl er øl som er brygget med en viss mengde maltet hvete. I tillegg er det som regel også benyttet byggmalt. Hveteøl er som regel overgjæret øl (ale), men det finnes også hveteøl av undergjæret øl (lager).
Noen ganger benyttes umaltet hvete, noe som gir egenskaper som mer skum og større grad av uklarhet i ølet. Siden umaltet hvete ikke bidrar til gjærbart sukker, er det snakk om en veldig liten andel umaltet hvete som eventuelt benyttes.
Smaken på hveteøl beskrives ofte som krydder, banan og nellik. Disse smakene kommer nødvendigvis ikke av hvete, men av gjæren som benyttes og temperaturen det gjæres på. Hveteøl har som regel mye skum, og serveres i høye glass. Enkelte sorter hveteøl skal tappes svært langsomt for å få riktig mengde skum.
Mye tyder på at øl brygget med hvete stammer fra oldtiden. I Egyptiske pyramider er det funnet hieroglyfer som tyder på dette.
Det skilles mellom to hovedtyper:
- Tysk hveteøl, weissbier eller weissen.
- Belgisk hveteøl, wit.
Ordene «weiss» og «wit» betyr hvit, denne betegnelsen går også igjen i fransk og italiensk hveteøl som benytter ordene «blanc» og «blanche».
Ordet «hvete» har samme etymologiske opprinnelse som «hvit» i de fleste vestgermanske språk. Ordet «hvit» refererer også til at det i hveteøl tradisjonelt benyttes lyse maltsorter av hvete og bygg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.