hvalfangst – den gamle fangsten

Arkeologiske funn viser at det mange steder har vært drevet hvalfangst langt tilbake i forhistorisk tid, langs kysten av Nord-Norge, ved Grønland, Alaska og Øst-Asia. De første som drev hvalfangst kommersielt i større stil, var baskerne, som fra omkring 900 e.Kr. fanget nordkaperen i Biscayabukta. Fra omkring 1400 fulgte de hvalen i retning Newfoundland, Sør-Grønland og på 1500-tallet ved Island, hvor de møtte nordmenn som drev samme fangst. Omkring 1700 ebbet denne fangsten ut. Den ble avløst av den større og rikere fangsten av den fetere og tyngre grønlandshvalen, som man fant i veldige mengder ved Spitsbergen. Engelskmennene begynte denne fangsten 1610, nederlenderne 1612. På sitt høyeste 15–20 år senere deltok flere hundre skuter, og i nederlendernes stasjon Smeerenburg (Spekkbyen) arbeidet 10 000–12 000 mann. Av hvalen nyttet man foruten oljen også de lange bardene (2,7–3,6 m). Etter 1635 gikk denne landfangsten tilbake, hvalen ble jaget langs iskanten over mot Grønland og opp i Davisstredet. Spekket ble lastet om bord og kokt ut i hjembyen. Også friserne og holsteinerne deltok i denne fangsten til den nesten stanset omkring 1840. I siste fase ble den drevet fra skotske byer nesten bare for bardenes skyld. Den siste av Dundee-skutene kom tom hjem 1913.

Amerikanerne drev fangst av retthval i det nordlige Stillehavet. I 1843 seilte den første amerikanske skuta gjennom Beringstredet ut i Nordishavet, der den siste rike fangsten av grønlandshval ble drevet i en 50-års periode. På den sørlige halvkule ble det fra 1750-årene drevet fangst av retthval av vesentlig britiske, amerikanske og franske skuter. Den japanske kystfangsten av hval er meget gammel og har gjennom århundrer vært den mest omfattende av alle lands hvalfangst. Her ble fangsten først og fremst drevet for kjøttets skyld. Enkelte bestander av de nevnte hvalarter var sterkt redusert ved slutten av 1800-tallet.

Den største epoken i den gamle fangsten var jakten på spermhval som amerikanerne begynte i 1712 fra New England. Fangsten spredte seg til alle hav. Den rike spermfangsten i Stillehavet nådde sitt høydepunkt i 1843 da 729 skuter med 22 000 mann deltok. 50 år senere var fangsten nesten slutt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.