Husvilleherberge var en betegnelse på et overnattingssted for personer uten bolig. Husvilleherbergene, som man kunne finne i Norge mot slutten av 1800-tallet, var opprinnelig en del av rus- og sosialomsorgen til veldedige organisasjoner, som for eksempel Frelsesarmeen eller Indremisjonsselskapet. De fleste av beboerne i husvilleherberger var menn, slik som for eksempel Frelsesarmeens hospits for menn i Bergen, grunnlagt 1897.
Etter hvert ble husvilleherbergene en del av den offentlige fattigomsorgen. Et eksempel på dette ser man i Oslo, der herberget «Kroghen» ble etablert av Oslo kommune i Christian Kroghs gate i 1939. Modellen ble hentet fra herbergeordningen i Tyskland, som på dette området ble regnet som et foregangsland. Ved åpningen av «Kroghen» hadde herberget 428 sengeplasser, grøtstasjon og et eget billig matsalg. 30 år senere, i 1969, hadde herberget fremdeles 411 beboere, samtidig som at Oslo kommune i løpet av de ti siste årene hadde utvidet tilbudet til fire herberger med plass for 598 bostedsløse menn, ett herberge for ti familier, et mødreherberge med plass til fem mødre og ett kvinneherberge med 60 plasser.
Etter hvert ble behovet for husvilleherberger som «Kroghen» mindre. Samtidig viste undersøkelser at kvaliteten på tilbudet som ble gitt i disse herbergene var så dårlig at det forsterket de husvilles problemer og tilpasningsvansker. Utover på 1970- og 1980-tallet ble det derfor vedtatt å avvikle husvilleherbergene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.