Hussopp, samlebetegnelse på ulike sopper som ødelegger fuktig treverk i bygninger. De er alle stilksporesopper. De ødelegger først og fremst cellulosen i veden, slik at den blir sprø, lett, brunfarget og sprekker karakteristisk opp i rektangulære stykker (kubisk råte). På et mindre fremskredet stadium kalles slik råte «tørråte». I nedbrytningsprosessen avgir soppene karbondioksid og vann i dampform. De kan være årsak til store skader, særlig i mursteinshus, fordi murstein trekker til seg vann fra lekkasjer, fuktig jord osv. Bjelker og spikerslag i slik fuktig mur er derfor spesielt utsatt for råte. Skadene kan også bli ganske omfattende i hus med ikke utgravde kjellere dersom det ikke blir sørget for tilstrekkelig ventilasjon.

Serpula lacrymans (tidligere Merulius lacrymans), er den arten som er årsak til de fleste større soppskader i hus. I motsetning til de andre artene lever den praktisk talt bare inne i hus. Fra angrepet treverk kan soppens mycel vokse ut i tilstøtende fuktig jord eller inn i mørtelen mellom steinene i murverk. Ekte hussopp kjennetegnes blant annet ved at det ved gode vekstvilkår utvikles en karakteristisk grålig til nesten lillafarget vatt- eller skinnlignende mycelmatte på angrepne overflater. Soppen kan også utvikle grenete, inntil blyanttykke, først hvite, senere gråbrune mycelstrenger. De kan dannes i og utenpå mur som soppen har trengt inn i. Fruktlegemene er oftest skorpeformig tiltrykt til underlaget, med en rustbrun, smågruvet overflate. Som unge er de omgitt av en hvit mycelbrem. På vertikalt underlag kan fruktlegemene bli utstående. Friske, vel utviklede fruktlegemer og overflatemycel utskiller vanndråper, det har gitt opphav til soppens latinske artsnavn, lacrymans, dvs. 'den gråtende'.

Ekte hussopp kan gjøre atskillig mer skade enn de andre hussoppene fordi den har lavere temperatur- og fuktighetskrav, og kan bre seg gjennom murverk. Under meget gode vekstvilkår kan soppens mycel avgi så rikelig med vann at det nærmeste treverk blir tilstrekkelig fuktig til å kunne angripes. Det skjer vanligvis bare på helt innelukkede steder. Særlig rask råtedannelse vil skje under gunstige fuktighets-, nærings- og temperaturforhold, og når det er passende oksygeninnhold i vannet. Ved intens mycelvekst blir råten grovkubisk, med større mellomrom mellom sprekkene enn hos andre råter av samme type, og gulv- og panelbord krymper sterkt og slår seg. To andre arter i slekten Serpula, S. himantioides og S. pinastri, har fruktlegemer som lett kan forveksles med ekte hussopp. De er imidlertid av liten økonomisk betydning.

Coniophora puteana, er den vanligste av hussoppene. Den er årsak til en småkubisk, mørkebrun råte, med glinsende bruddflater. Soppen er vanligvis ikke synlig på det angrepne treverkets overflate, som kan se ganske friskt ut, selv om veden innenfor er helt ødelagt. Et tynt, radiært, med alderen gulaktig eller brunlig overflatemycel kan forekomme, men vanligere sees tynne, grenete, først gulaktige, senere mørke mycelstrenger. Fruktlegemer er forholdsvis sjeldne i hus. De er skorpeformet, litt vortet, gulbrune til olivenfarget. Kjellersoppen klarer seg med mindre oksygeninnhold i vannet enn ekte hussopp, og den blir derfor lett dominerende der hvor treverk fuktes av stillestående grunnvann, slik som f.eks. i kjellere med utilstrekkelig isolasjon fra jordfuktighet. Mycelets veksthastighet kan bli større enn hos ekte hussopp, men kravene til fuktighet og temperatur er for store til at den under vanlige forhold i Norge kan bli en like intens råtedanner. Den er imidlertid ofte årsak til betydelige skader, særlig i kjellerløse hus.

Porehussoppene er også ganske vanlige. Det er en gruppe av meget nærstående arter som hører til poresoppene, Poriales. De viktigste har vært betraktet som en samleart med navnet Fibroporia vaillantii (tidligere Poria vaporaria). De er årsak til en råte som er svært lik ekte hussoppråte. Det utvikles et vattaktig overflatemycel, til dels også mycelstrenger, men begge deler er hvite, også som eldre. Mycelstengene kan bli ganske grove, men er enklere bygd enn hos ekte hussopp og kjellersopp. Fruktlegemer dannes nokså sjelden i hus, de er skorpeformet, nærmest vedfarget, faste, og med et tett porelag på overflaten. De kan gjøre atskillig skade, ikke minst i trehus, men de har liksom kjellersoppen temmelig store krav til fuktighet og temperatur, og blir blant annet av denne grunn mindre skadelige enn ekte hussopp.

Paxillus panuoides, hører til skivesoppene. Den er av mindre betydning. Den er årsak til en råte som er småkubisk, først gul, senere mørk, med et rødlig skjær. Den setter store krav til fuktighet og oksygentilførsel, og forekommer derfor især på steder hvor det stadig tilføres rikelig med rennende vann. Fruktlegemene er skittengule, fotløse, med skiver (lameller) i vifteform på undersiden. En rekke andre treødeleggende sopper kan forekomme i hus, men de er vanligvis bare årsak til mer lokale, begrensede skader.

Soppene kan spres med sporer som kommer gjennom luften og faller ned på bart treverk. Det kan skje allerede i skogen, på lagerplasser, eller byggeplasser. Er treverket fuktig, kan sporene spire, men den videre utvikling vil være avhengig av fortsatt tilstrekkelig fuktighet og temperatur for soppvekst. Men selv om infisert treverk tørker, kan mycelet ligge i dvale i årevis, og starte veksten så snart forholdene på nytt blir gunstige. Med svakt infiserte bygningsmaterialer kan hussoppsmitte komme inn i et hus, men det kan også skje med trematerialer fra nedrivningshus eller reparasjoner osv. som blir tatt inn i fuktige kjellere for å brukes til brensel. Ekte hussopp kan spre seg fra ett hus til et annet gjennom gavlmurer som støter tett opp mot hverandre. Det varer ofte lang tid før et hussoppangrep oppdages fordi soppen utvikler seg lenge i skjult, innbygd treverk, og først blir synlig når f.eks. gulvbord, panel eller dørkarmer blir synlig skadet.

Når det blir alvorlige soppskader i nye hus, vil dette som regel skyldes bygningstekniske feil, hvor råmaterialer, utilstrekkelig ventilasjon og kondensvanndannelse kan nevnes som vanlige årsaker. I eldre hus har i tillegg dårlig vedlikehold ofte skylden, slik som lekkasjer fra tak, takrenner, nedløpsrør, bad osv. I mursteinsmur som er ført under terrenget, kan isolasjonssjiktet med tiden bli ødelagt, så fuktighet trekkes opp gjennom muren til 1. etasjes gulvbjelkelag. Kjellere i eldre hus er ofte fuktige på grunn av jord- eller mursteinsgulv, men også tregulv direkte på jord er farlig. Portrom i større bygninger kan bli rene arnesteder for sopp på grunn av dårlig ventilasjon under gulvet, og tilsig av regn- eller snøvann. Kjellerløse hus er særlig utsatt for soppangrep i 1. etasjes gulv dersom det er dårlig ventilasjon i grunnmuren.

Alle tiltak som hindrer fuktighetstilgang til treverk under oppførelse av hus og etterpå vil forebygge råteskader. Det må sørges for tilstrekkelig ventilasjon for å holde luften så tørr som mulig, og velges bygningstekniske løsninger som hindrer dannelse av kondensvann og lekkasjer fra tak og vannrør. Treverk som er synlig angrepet av hussopp, må ikke anbringes i fuktige kjellere. Ved reparasjon av råteskader må årsaken til fuktighetstilgangen først fjernes, f.eks. drenering av grunnen under huset, anlegg av luftekanaler osv. Alt synlig råteangrepet treverk må fjernes, ved angrep av ekte hussopp også nærmeste tilstøtende, ikke synlig skadede treverk. Fruktlegemer, mycelstrenger og andre synlige soppdannelser må også fjernes. Hvis mur er gjennomtrengt av ekte hussopp, må soppen drepes ved varme- eller kjemisk behandling. Mycel i mur kan ikke vokse uten at det står i direkte forbindelse med treverk, slik mur vil derfor ikke være farlig hvis kontakt med treverk forhindres. Bjelkelag må isoleres godt fra muren, og påstrykes et soppdrepende middel. Nyinnsatt treverk etter en råteskade må også behandles med et slikt middel. Best beskyttelse mot nye angrep får man imidlertid ved å bruke trykkimpregnerte materialer til slike reparasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. august 2015 skrev Magn ness

Hei. Har oppdaga eit mange kvadratmeter, minst 5-6 , under kjellarlaus hytte med krypekjellar som liknar på eit vattepppe. Er nok lite lufting og litt drenering. Må ein fjerne all soppen, eller held det å lufte meir og drenere betre. Korleis får ein fjerna slikt, helsefare?

Helsing Magn Ness

27. august 2015 skrev Arild Sletten

Hei
Vanskelig å si sikkert om dette er hussopp eller en annen sopp, f.eks. kjellersopp. Men uansett nytter det ikke bare å fjerne soppen og få bedre lufting hvis det er utviklet råte i bjelker eller andre kostriuksjoner av tre. Da må det en større renovering til. Jeg ville anbefale å ta kontakt med et firma som er spesialister på hussopp og få dem til å besiktige skaden. Det vil koste noe, men det kan bli veldig dyrt hvis man ikke gjøre noe.
Hilsen Arild Sletten

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.