Husleieregulering, offentlig regulering av husleie. Under den første verdenskrig grep myndighetene i mange land inn med ekstraordinær lovgivning om husleieregulering. I Norge kom det første forbud mot husleieforhøyelse i en provisorisk anordning av 17. des. 1915. Senere kom etter hvert nye bestemmelser. Ved lov av 9. juli 1926 begynte også i Norge avviklingen av kriselovgivningen om husleieregulering, men det trakk slik ut med denne avviklingen at den ekstraordinære lovgivning om husleieregulering i virkeligheten ikke helt falt bort før vi fikk husleieloven av 16. juni 1939.

Under den annen verdenskrig ble det gitt bestemmelser som hindret husleieforhøyelse. Etter krigen ble det gitt flere midlertidige lover om husleieregulering i vekslende omfang og vi fikk en permanent husleiereguleringslov 7. juli 1967. Etter dette ble imidlertid reguleringsomfanget redusert, både geografisk og med hensyn til type leieforhold. I forbindelse med den nye husleieloven (lov 17/1999) ble det meste av husleiereguleringen opphevet, men i Oslo og Trondheim fortsatte den for boliger oppført før 8. april 1940. Her ble reguleringen først avviklet 1. jan. 2010 da husleiereguleringsloven ble opphevet i sin helhet.

Husleieloven § 4-6 gir i dag hjemmel for å innføre husleieregulering i form av maksimalleie eller leiestopp, men bare for bestemte leieforhold, bestemte perioder eller i bestemte områder. Bestemmelsen forutsettes bare benyttet i krisesituasjoner - ikke til permanent regulering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.