Hushold, husholdning, i samfunnsvitenskapene betegnelse på en type grunnleggende sosialt system; har vært brukt i flere ulike betydninger. I norsk offisiell statistikk vil f.eks. husholdning være definert ut fra personer registrert bosatt i privatbolig. Hushold finnes imidlertid i alle samfunn, og deres sammensetning og praktiske betydning er varierende. En vanlig innfallsvinkel er å betrakte hushold som produksjons- og konsumenheter med stor innvirkning på organisering av arbeid, fordeling av goder, forbruk og annet lokalt sosialt liv blant grupper og individer.

Hushold og familie brukes av og til synonymt, men de er ikke sammenfallende fenomener. Medlemmene av et hushold er ofte, men ikke alltid, i slekt; i flergenerasjonshushold er det flere familier, og familiemedlemmer kan være bosatt i forskjellige hushold etter skilsmisse. Husholdsmedlemmer kan ha bolig under samme tak, men det er ikke alltid tilfelle.

Både i Norge og andre land har det vært utført mange studier av endring i husholds sammensetning og struktur over tid. I den vestlige verden er det bare et mindretall av husholdene som er produksjonsenheter (en eller flere av medlemmene deltar gjerne i forskjellige produksjonsenheter), mens hushold og produksjonsenhet er sammenfallende i en rekke andre samfunn, f.eks. hos mange kvegnomader, jordbrukere og jegere og sankere. I verdensmålestokk varierer det også hvordan enkeltpersoner får medlemskap i et hushold, f.eks. gjennom fødsel, giftermål, adopsjon eller på annen måte. Et hushold vil endres over tid med fødsler, dødsfall, avskalling og nye tilknytninger, og gjennom at medlemmene blir eldre. Husholdet utsettes for krav til å tilpasse seg slike endringer, og det vil variere hvor vellykket denne tilpasningen er.

Se også husstell.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.