Husdyrutstillinger, også kalt dyrskuer eller fesjå, er arrangementer som tar sikte på å fremme interessen for en rasjonell husdyravl og består i offentlig fremstilling av husdyr til bedømmelse av fagkyndige dommere.
Bedømmelsen omfatter en klassifisering av dyrene etter eksteriør (individbedømmelse) eller kontrollert oppgave over deres ytelse (avkoms- eller avdråttsbedømmelse).
Husdyrutstillinger var viktigere for avlsarbeidet med produksjonsdyr før enn nå. I dag er den husdyrmiljømessige siden av utstillingene viktigst. Staten har ikke lenger noen rolle i husdyrutstillingene, som arrangeres av avlsorganisasjonene selv, fylker eller bygder. Dommere er som regel en av statens ledere av avlen sammen med oppnevnte representanter for oppdretterne. For pelsdyr har det vært det avlsforeningene som har arrangert utstillingene og oppnevnt dommere.
Hundeavlen er i stor grad basert på utstillinger. Hundeutstillingene arrangeres av Norsk Kennel Klub eller lokale hundeorganisasjoner.
Utstillinger tok til før 1800 i utlandet. I Norge var det nok en del uformelle, udokumenterte utstillinger helt fra begynnelsen av 1800-tallet, blant de først dokumenterte var bygdedyrskue i Våle i Vestfold i 1851 og et bygdesjå for storfe i Vikersund 1851. Den første litt større var på Brekke ved Skien 1853 under et landbruksstevne. Dyrsku'n i Seljord er blitt arrangert uten avbrudd siden 1866. Den første hesteutstilling av betydning var på Stav i Øyer 1859, hvor Vinje holdt sin berømte tale om hesten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.