Husdyrkontroll er produksjons- og dokumentasjonssystem som blant annet gir eierne av ulike husdyrslag veiledning i avlsarbeid, fôrings-, og produksjonsstyring. Husdyrkontrollens grunnlag er omfattende registrering av ytelse, produksjon og helse hos dyrene til de bøndene som er med i kontrollene. En av de viktigste husdyrkontrollene er ku- og geitekontroll drevet av Husdyrkontrollen TINE. Animalia, en nøytral bransjeorganisasjon for kjøtt og egg, driver Ingris (tidligere kalt purkekontroll), storfekjøttkontrollen og sauekontrollen.

Kyr og geiter

Kukontrollen omfattet i 2022 6602 besetninger og 206 483 kyr. Det er rundt 98 prosent av alle melkekyrne i landet. Gjennomsnittsytelsen var 8050 kg melk, og kyrne brukte cirka 30 kg kraftfôr per 100 kg energikorrigert melk (korrigert til gjennomsnittlig energiinnhold i melka). Kukontollen registrerer omtrent alle (96 prosent) helsehendelsene i besetningene etter innrapportering fra veterinærene, og gir en oversikt over sykdomsbildet i melkeproduksjonen. Kontrollen 2022 viser at over 70 prosent av mekelekyrne nå er i løsdritsystemer, de fleste med melkeroboter (AMS-automatic milking systems).

Geitekontrollen omfattet cirka 160 buskaper med 21 614 geiter (2022). Årsavdråtten er på ca 670 kg melk per geit.

Gris

Ingris er registreringsystem for både smågrisbesetninger og slaktegrisbesetninger. I 2022 var 977 smågrisprodusenter medlemmer, med om lag 80 prosent av avlspurkene i landet. Tilsvarende tall for slaktegrisprodusentene omfatter 31 posent av slaktegrisene. Hver avlspurke produserte 2,2 kull, årsproduksjonen per purke er 29,5 grisunger, med 14,9 levende fødte unger per kull. De fleste purkene er enten kryssinger (kalt TN70 purker) mellom norsk landsvin og en yorkshirelinje eller rent norsk landsvin. I slaktegrisperioden fra ca 31 kg til ca 95 kg vokser grisen 1 114 gram per dag og bruker 85 dager på å nå slaktevekta.

Sau

Sauekontrollen omfattet i 2022 5500 besetninger (41 prosent av de norske besetningene) med 477 tusen søyer (54 prosent av søyene). Det registreres rase, fruktbarhet, tilvekst, slaktevekter og helsestatus. I gjennomsnitt produserer hver søye 2,0 lam, der 13 prosent går tapt på beite (oftest i fjellet). Slaktevekta på lammene er cirka 20 kg om høsten. Norsk kvit sau utgjør 65 prosent av søyene og varianter av spælsau 15 prosent. Resten er fordelt på mange andre raser.

Storfekjøttkontrollen omfattet i 2022 omtrent 88 tusen av de 115 tusen ammekyrne i Norge. Det registeres fruktbarhet, helse, vekter og , tilvekst og slakteresultater frodelt på mange raser. Hver besetning har ca 22 kalvinger per år, og de viktigste rasene er Charolais, Hereford, Lmousin, Aberdeen Angus og Norsk rødt fe. Den siste rasen er da ikke melkedyra, men de kyrne av rasen som holdes som ammekyr.

Helsetjenesten for storfe, gris, sau, geit og fjærfe utnyttes gjennom husdyrkontrollen til avlsarbeid for bedre helse og for å skaffe oversikt over sykdom i husdyrholdet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjøttets Tilstand 2023. Utgiver Animalia. Se Animalia.no
  • Statistikksamling fra Ku og Geitekntrollen 2022. Utiver TINE Husdyrkontrollen.
  • INGRIS Årsstatistikk 2022. Utgiver Animalia.
  • Storfekjøttkontrollen 2022. Utgiver Animalia.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg