Nødhjelp
Humanitær bistand handler ofte om å skaffe mennesker som er rammet av en krise, som krig eller en naturkatastrofe, tilgang på de mest nødvendige basisvarer som husly, vann, mat og trygge sanitære forhold. Her har nødhjelp fra Australia ankommet Papua Ny-Guinea etter en orkan i 2007.
Av /ADF/AusAID.
Lisens: CC BY 2.0

Humanitær bistand, også kjent som nødhjelp, er internasjonal bistand som har til hensikt å redde liv og lindre nød i krisesituasjoner samtidig som menneskers rettigheter og verdighet ivaretas. Dette kan bestå av rask respons ved akutte humanitære kriser som naturkatastrofer eller krigsutbrudd, eller mer langsiktig innsats i pågående kriser som flyktningsituasjoner eller langvarige konflikter.

Faktaboks

Også kjent som
nødhjelp, humanitærhjelp

Humanitær bistand er en del av utviklingspolitikken og regnes som en del av utviklingsbistanden, selv om humanitært arbeid på mange måter er vesensforskjellig fra utviklingsarbeid. Arbeidet utføres vanligvis av FN-organisasjoner, private ideelle organisasjoner eller nasjonale myndigheter, og finansieres ofte av en kombinasjon av offentlig bistand og privatinnsamlede midler.

Humanitære prinsipper

Den humanitære innsatsen tar i prinsippet ikke hensyn til hvorvidt kriser skyldes naturforhold eller er menneskeskapte, og tar ikke stilling mellom parter i en konflikt, men har bare enkeltmenneskers velvære og verdighet som mål. Alle seriøse aktører i feltet har sluttet seg til de humanitære prinsippene, som bygger på humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet.

Den gjør heller ingen prinsipiell forskjell mellom innsats i eget land og i andre land, og mange humanitære organisasjoner jobber både hjemme og utenlands. De store humanitære operasjonene har vanligvis internasjonale dimensjoner og er dermed en del av den internasjonale utviklingsbistanden.

Aktører

Matutdeling i Pakistan
Det internasjonale Røde Kors har en særstilling i humanitær bistands historie. Her deler organisasjonen ut mat i Pakistan.
Av /ICRC.
Lisens: CC BY SA 2.0

Humanitær bistand har lang historie, knyttet til både naturkatastrofer, hungersnød, og krigs- og konfliktsituasjoner. Allerede på 1900-tallet ble det utviklet retningslinjer for humanitær virksomhet. Det internasjonale humanitære systemet fikk sin nåværende form i tiden etter andre verdenskrig, men de grunnleggende prinsippene og retningslinjer er stadig under utvikling.

Det internasjonale Røde Kors har en spesiell status i dette arbeidet. Organisasjonen er tildelt visse oppgaver nedfelt i internasjonale avtaler den sentrale organisasjon, og har en helt sentral normgivende funksjon. De humanitære prinsippene er utledet av organisasjonens retningslinjer, og selve retningslinjene har også fått tilslutning fra svært mange andre humanitære organisasjoner.

FN har også hatt en viktig rolle, særlig siden 1990-årene, og er i dag den helt sentrale organisasjon når det gjelder å koordinere internasjonal humanitær innsats. Det skjer gjennom Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA), som har viktige funksjoner både når det gjelder praktisk koordinering, og utforming av prinsipper og retningslinjer.

I Norge koordineres den internasjonale humanitære bistanden av Utenriksdepartementet. Flere norske ideelle organisasjoner har også sentrale roller i internasjonalt humanitært arbeid.

Forskjell fra utviklingsbistand

Humanitær bistand skiller seg fra utviklingsbistand blant annet på disse måtene:

  • Ulike mål: målet for humanitær bistand er knyttet til å redde liv og lindre nød for enkeltmennesker, mens utviklingsbistand er tenkt å bidra til samfunnsutvikling.
  • Ulike prinsipper: Utviklingsbistand preges av mange ulike politiske mål og skiftende strategier, som reflekterer skiftende politiske og strategiske interesser hos både giver og mottaker. Det kan ofte innebære at man tar velger side i politiske interessekonflikter. Det er i mange tilfeller uforenlig med de humanitære prinsippene som styrer humanitære arbeid.
  • Ulik virksomhet: Humanitær innsats er ofte umiddelbar, men kan også trekke ut over flere år. Selv når den trekker ut over lang tid, skiller den seg ofte fra utviklingsarbeid fordi den skjer under ustabile forhold som gjør det vanskelig å planlegge langsiktig, ofte med store sikkerhetsutfordringer.

Av slike grunner er det vanlig å regne humanitær bistand som et eget arbeidsfelt som krever ulike politiske og strategiske vurderinger, ulike kompetanser, og ulike organisasjoner i hovedrollen, sammenlignet med annen bistand. Likevel er det praksis glidende overganger mellom de to formene for bistand, og ofte lange overgangsperioder hvor kortsiktig nødhjelp overlapper med mer langsiktige tiltak. Det er også mange eksempler på at humanitær bistand har blitt beskyldt for å undergrave langsiktig utvikling, samtidig som utviklingsbistand blir kritisert for å ikke prioritere arbeid for å avverge framtidige nødsituasjoner. Derfor er det bred enighet om at de to bør sees i sammenheng for å styrke hverandre: Langsiktig utviklingssamarbeid kan redusere risikoen for kriser som krever humanitær bistand, og humanitær innsats kan legge til rette for langsiktig utvikling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg