Familien hulepiggsvin i marsvingruppen i ordenen gnagere, inneholder 11 arter i 3 slekter. De karakteriseres av at hele eller deler av kroppen er dekket av lange, stive pigger. Piggene er ekstra kraftige hår. De er vanligvis brune eller svarte, hos noen arter med kvite bånd. Piggene er et effektivt forsvar mot rovdyr. De største artene flykter ofte ikke fra rovdyr, men rygger mot dem med piggene vidt utspilte.

Sju arter lever i Asia, tre i Afrika, mens én art er utbredt fra India til land rundt den østligste kant av Middelhavet. En av de afrikanske artene er blitt innført til Italia. De lever i alt fra tett skog til savanne og halvørken. Det er stor variasjon i størrelse mellom artene; kroppslengden varierer mellom 40 og 80 cm, vekta mellom 1,5 og 27 kg. De har et langt hode med små øyne og ører. Luktesansen er god. De spiser urter, røtter, jordstengler, frukt og bark, enkelte kan også spise på åtsler. Hulepiggsvin er slett ikke i slekt med vårt hjemlige piggsvin, deres nærmeste slektninger er marsvingruppen.

En karakteristisk forskjell mellom de tre slektene er piggene på halen. Slekten Trichys, «langhalepiggsvin», har kun én art som regnes som den minst spesialiserte. Halen er delvis hårløs og mangle en rangle i enden. Piggene på halen er flate og glatte. Slekten Altherurus, børstehalepiggsvin, har to arter med lang hale som ender i en «børste» av stive, kvite hår. Disse hårene er flate og hule og kan svulme opp. Børstehalepiggsvin har relativt korte pigger på kroppen, men endel lengre pigger over ryggen.

Slekten Hystrix, korthalepiggsvin, regnes som den mest spesialiserte og har flest arter. Halen deres er kort med korte pigger. Disse piggene er hule og åpne i enden, med et smalere «skaft» innerst. Når halen vibreres rasler piggene mot hverandre og lager en advarende lyd – en «rangle». Disse artene har en kam av ekstra lange pigger over ryggen og nakken, de lengste kan bli 35 cm lange. Spredt over kroppen har de også noen ekstra lange og stive hår (men ikke så stive som piggene) som føler berøring. Disse kan bli 50 cm lange. Dette er de største artene med det beste forsvaret. Den kanskje mest kjente arten, Hystrix cristata, kalles ogsåhulepiggsvin og har antakelig gitt navn til familien.

Når de føler seg truet løfter og sprer hulepiggsvin piggene sine. De kan også stampe i bakken med bakføttene og lage gryntende lyder. Om ikke dette er nok til å skremme et rovdyr, snur hulepiggsvinet baken mot det og beveger seg bakover. Piggene sitter temmelig løst, slik at de kan feste seg i huden på et rovdyr som er for nærgående. De vanskelige å få ut igjen, snarere trenger de lett videre inn, og dersom det går betennelse i såret kan det bli ganske alvorlig for rovdyret. Hos hulepiggsvinet vokser mista pigger ut igjen.

Mange arter bor om dagen i huler som de graver ut selv med kraftige klør, derfor kalles de også jordpiggsvin. Hos noen arter kan flere dyr dele samme hule. Hula har gjerne flere innganger og et større beboelsesrom. Når de blir født har hulepiggsvin ganske korte pigger, som vokser seg lenger etter hvert. Det er typisk kun 1-3 unger i kullet som fødes etter en drektighetsperiode som kan ta hele fire måneder. Ved fødselen er piggene myke og korte, de hardner etter ei uke. Flere arter ser ut til å være monogame og fedrene kan hjelpe til med å oppfostre ungene. Begge foreldrene kan ta ungene med på leting etter mat. Når flere bor sammen i ei hule holder de lettere varmen og forsvaret blir enda mer effektivt. De er mest aktive om natta.

Siden de har få fiender kan hulepiggsvin være svært vanlige mange steder. Dyr i fangenskap kan bli 20 år gamle. Hulepiggsvin kan bære mange parasitter og sykdommer. Mange blir drept fordi de spiser på avlinger i jordbruket eller barken på trær. Hulepiggsvin er mat for mange mennesker, og i flere områder er jakten så intens at bestandene reduseres sterkt. Noen bestander har likevel økt fordi de drar nytte av jordbruket. I Afrika brukes piggene ofte som pynt. Tap av leveområder er også en trussel mot bestander.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.