Faktaboks
- Også kjent som
- Ursus spelaeus
Hulebjørnen var kraftig bygget og kunne antakelig bli opptil 1000 kilo tung, noe som er større enn alle nålevende bjørner. Binnene var mindre enn hannbjørnene.
Hulebjørnen ser ut til i hovedsak å ha vært planteeter. De fleste fossilene er funnet i huler, der de antakelig døde under overvintring.
Det er funnet fossiler av hulebjørn fra pleistocenepoken i mange europeiske land, samt i Russland i området rundt Uralfjellene og østover til Sibir. En stein funnet på Kvaløya i Troms inneholder fossiler av en hulebjørn, men stammer antakelig fra et sted lenger sør i Europa.
Både neandertalere og moderne mennesker har kjent til hulebjørnen, og mye av dagens kunnskap om hulebjørner stammer fra hulemalerier. Hulebjørnen var en del av megafaunaen, sammen med blant annet mammut og sabeltannkatt, som menneskene antakelig var medskyldige i å utrydde.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.