Hukkert
Hukkerten førte vanligvis skværriggede toppseil.
Av /Architectura Navalis Mercatoria.

Hukkert var et tomastet seilskip med råseil som var vanlig i Skandinavia på 1700-tallet. Det ble opprinnelig utviklet i Nederland i middelalderen.

Faktaboks

Også kjent som

hukkertgaleas

Hukkerten var normalt rundgattet med høy stormast og en kortere mesanmast. Disse kunne føre både råseil, latinerseil, og gaffelseil, i tillegg til stagseil forut. Størrelsene varierte fra mindre fartøy og opp til nærmere 100 fot, og ble i tidlig fase benyttet til fiske i Nordsjøen, og senere handelsfart og orlogsfart.

Hukkerter har flere likhetstrekk med jekter, men må ikke forveksles med yawl og ketsj, som gjerne er av mindre størrelse og forbundet med nyere tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev David A. Tørre

Hei! Det er avvik mellom denne artikkelen og https://naob.no/ordbok/hukkert, med tanke på hvor mange master en hukkert hadde. Hva er rett, finnes det et klart svar på dette?

skrev Andreas Osnes (Maritimt leksikon)

Hei, hukkerten, som var et kjent fartøy i Nederland og Skandinavia, var i de aller fleste tilfeller tomastede i Skandinavia. De tremastede hukkertene var først og fremst et nederlandsk fenomen, men også der var tomastere i flertall. Det nederlandske navnet "hukkert" må også tolkes som et typisk kjælenavn for en fiskebåt, på lik linje med "sjark" i Norge. Navn på seilskipstyper kan ofte ha noe overlapp, og defineres ikke bare etter riggingen, men også etter skrogkonstruksjon, lokal kultur, og liknende. For eksempel er en "klipper" også en "fullrigger", men har egne særtrekk som gjør at den har fått en egen betegnelse. Oppsummert hadde altså hukkerten stort sett to master, men kunne ha tre. Det er mulig du kan finne noe utvidet informasjon om hukkerten i Christian Friderick Schneiders "Veiledning i Sømandskabet" 1817. Hvis du kan tysk, er også denne ordboken et godt sted for mer informasjon om fartøyer fra kontinentet: https://www.digitale-sammlungen.de/en/view/bsb10048822?page=,1

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg