Huggormfamilien er en krypdyrfamilie i underordenen slanger. Huggormene er giftslanger som bare forekommer i Europa, Afrika og Asia.

Kroppen er forholdsvis kort og tykk, halen kort, hodet bredt bak og tydelig avsatt fra halsen. De er som regel trege dyr. Huggormene har sterkt forkortede overkjeveknokler (maxillare), som hver har én (sjelden to) rørformet, krum gifttann.

Gifttennene ligger skjult i en slimhinnefold når munnen er lukket. Når munnen åpnes, blir overkjevebenet snudd loddrett, slik at gifttannen rettes fremover. Når huggormen «hugger», slynger den hodet med åpent gap fremover, så gifttennene presses inn i byttet med stor kraft. Det går så fort at det bare merkes som et lite dunk.

Alle huggormer bærer eggene i kroppen til ungene er ferdig utviklet, så ungene kryper ut av egghinnen ved eggleggingen. Man sier derfor at huggormene er levendefødende.

65 arter er kjent, av dem to slekter med 13 arter i Europa. De europeiske artene tilhører slektene Daboia og Vipera, og er nær beslektet med vår alminnelige huggorm, Vipera berus, Nord-Europas eneste giftslange.

Andre huggormarter er blant annet den søreuropeiske aspishuggormen, Vipera aspis, og den meget farlige afrikanske hvesehuggormen, Bitis arietans, som kan bli over 1,5 m lang.

De farligste huggormene i Europa er sandviperen, Vipera ammodytes, på Balkanhalvøya og Sør-Tyrol, Daboia xanthina i Tyrkia og de greske øyer og Daboia lebetina på enkelte greske øyer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.