Huggormer, krypdyrfamilie i underordenen slanger. Giftslanger som bare forekommer i Europa, Afrika og Asia.

Kroppen er forholdsvis kort og tykk, halen kort, hodet bredt bak og tydelig avsatt fra halsen. Som regel trege dyr. Huggormene har sterkt forkortede overkjeveknokler (maxillare), som hver har én (sjelden to) rørformet, krum gifttann. Gifttennene ligger skjult i en slimhinnefold når munnen er lukket. Når munnen åpnes, blir overkjevebenet snudd loddrett, slik at gifttannen rettes fremover. Når huggormen «hugger», slynger den hodet med åpent gap fremover, så gifttennene presses inn i byttet med stor kraft. Det går så fort at det bare merkes som et lite dunk. Alle huggormer bærer eggene i kroppen til ungene er ferdig utviklet, så ungene kryper ut av egghinnen ved eggleggingen. Man sier derfor at huggormene er levendefødende.

65 arter er kjent, av dem 2 slekter med 13 arter i Europa. De europeiske artene tilhører slektene Daboia og Viperaog er nær beslektet med vår alminnelige huggorm, V. berus,Nord-Europas eneste giftslange. Andre huggormarter er bl.a. den søreuropeiske aspishuggormen, V. aspis, og den meget farlige afrikanske hvesehuggormen, Bitis arietans, som kan bli over 1,5 m lang. De farligste huggormene i Europa er sandviperen, V. ammodytes på Balkanhalvøya og Sør-Tyrol, D. xanthina i Tyrkia og de greske øyer og D. lebetina på enkelte greske øyer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.