Det er knyttet mye folketro til huggormen. Over hele Europa har man ment at den tilhører den onde. Opp til vår tid har mange trodd at huggormen henger seg opp i et tre eller en busk når den skal føde. Da faller ungene ned på bakken, og moren unngår å bli hugd av dem. Mange øyenvitner hevder å ha sett at huggormen biter seg selv i halen og triller som et hjul. På 1800-tallet var det vanlig tro at ormen måtte ha vann snarest mulig etter at den hadde hugd noen. Kunne den som var hugd komme først til vannet, ville huggormen dø. Man hadde forestillinger om at giften satt i tungen eller at den hugde med tungen. Dersom man drepte en orm, ville man bli tilgitt 7 (eller 10 eller 12) synder, men om man skadet den, ville den hevne seg, gjerne etter mange år.

I folkemedisinen har det gjennom tidene vært brukt mange botemidler, dels rasjonelle, dels magiske, f.eks. legge ørevoks på bittet, skjære i bittet, brenne huggormen og ha asken på såret. Bevergjel skulle verne mot huggorm, likeens å nevne ormen med navn. Å drømme om huggorm skal være et godt varsel, men kryper den over allfarvei, sies det at det snart vil gå et likfølge der.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.