Steining
Steining omtales i hadith-litteraturen som straff for ekteskapsbrudd, men ikke i Koranen.
Steining
Av .

I islamsk strafferett viser hudud til de forbrytelser som i Koranen kalles overtredelse av «Guds grenser» (sure 2, 187), og hvor straffen er fastsatt i teksten. Slike lovbrudd regnes som en krenkelse av Gud selv, til forskjell fra straff for forbrytelser hvor det er mulig å velge straffeform. Koranen omtaler for eksempel konkrete straffer for drap, men åpner samtidig for valg mellom gjengjeldelse eller økonomisk kompensasjon (diya) til offerets familie.

Faktaboks

Etymologi
arabisk flertall av hadd, ‘grense’, ‘forbud’
Også kjent som
hudud-straffer

Fire eller seks hudud-straffer

De rettslærde har diskutert hvilke forbrytelser som krever hudud-straffer, og det er ikke full enighet om hvorvidt straffene må være omtalt både i Koranen og i hadith, eller om én av kildene er tilstrekkelig. Avhengig av svaret, blir antallet hudud-straffer fire eller seks. De fire er:

  1. ekteskapsbrudd
  2. falske anklager om ekteskapsbrudd (det arabiske ordet zina som her gjengis med ekteskapsbrudd, omfatter alle former for utukt)
  3. tyveri
  4. landeveisrøveri

De to øvrige er:

  1. alkoholkonsum
  2. apostasi (blasfemi, kafir)

Straffer

Ekteskapsbrudd (og utukt) eller falske anklager straffes med hundre piskeslag (sure 24, 2; sure 24, 4), tyveri med håndsavhugging (sure 5, 38), likeledes landveistyveri (haraba, som også omfatter «de som stifter ufred på jorden», sure 5, 33) med straffer som er enda mer detaljert beskrevet. Steining omtales imidlertid ikke i Koranen, men i hadith-litteraturen. Apostasi kan straffes med døden, det samme gjelder bruk eller omsetning av rusmidler, inkludert alkohol. Beviskravene er i prinsippet strenge og forutsetter øyenvitner eller full tilståelse.

Utbredelse

I dag er det i første rekke Saudi-Arabia, Pakistan, Iran, Sudan, Afghanistan og delstater i Nigeria som helt eller delvis følger klassisk islamsk strafferett. Fordi straffene har religiøs status går vanligvis reformforslag ut på å begrense anvendelsen av dem, ikke på å oppheve dem. Praksis i dag har imidlertid ført til en fornyet debatt i mange muslimske land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg