Hudtenner, hos fisk betegnelse på tagger av hardt vev som springer ut fra benlignende skjell eller benplater i lærhuden og gjennomborer overhuden.

Pinnsvinfisker og koffertfisker har et panserlignende hudskjelett av benplater forsynt med fremspringende tenner og tagger. Representanter for de primitive strålefinnefiskene er dekket av tykke, rombiske ganoidskjell, som består av benplater overtrukket med hardt emaljelignende ganoin, hvor det kan finnes små hudtenner.

Best kjent er hudtenner fra nålevende haier som i lærhuden har små plakoidskjell, hvert forsynt med en hudtann. Denne stikker ut gjennom overhuden med spissen, som peker bakover og er overtrukket av et hardt, emaljelignende lag av vitrodentin. I haienes munnregion går plakoidskjellene over til rekker med kvasse, skjærende tenner. På den levende haien synes bare den ytre tannrekken, for reservetennene er skjult under munnhulens slimhud. Når den fungerende tannrekken slites, skjer det horisontalt tannskifte ved at første erstatningsrekke vandrer ut og opp på kjeveranden.

Tennene på snuten hos sagfisker er omdannede plakoidskjell.

Med hensyn til utvikling viser plakoidskjellene, som er utstyrt med pulpahule, overensstemmelse med kjevens tenner hos høyerestående virveldyr. Man regner med at egentlige tenner har sin utviklingshistoriske opprinnelse i hudtenner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.