Hudkreft, ondartet svulst i huden. De tre vanligste formene for hudkreft er basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom og malignt melanom. I tillegg finnes kreftformer som utgår fra hudadnekser, men disse er sjeldne.

Basalcellekarsinom er helt dominerende og er den hyppigste av alle former for kreft. Den utgår fra basalcellene i overhuden. Årsaken til denne kreftformen er ukjent, men sol, særlig kortbølget, ultrafiolett lys (UVB), kan medvirke til utvikling av svulsten. Den opptrer derfor hyppigst på de steder av kroppen som utsettes for mest sol, som ansikt og øvre del av overkroppen. Arv kan ha en viss betydning. Noen mennesker er mer utsatt for å utvikle denne kreftformen enn andre, og det er ikke uvanlig at en person kan utvikle flere slike svulster. Det er også vist at arsenikk (som ble brukt i en del styrkemedisiner tidligere) kan føre til utvikling av basalcellekarsinom flere tiår senere.

Basalcellekarsinom vises oftest som en liten hudfarget knute med litt hevet rand og en skorpe eller et sår i midten. Den kan også vise seg som en rød, litt sår flekk, som gradvis øker i størrelse i løpet av år. Andre ganger opptrer svulsten som en fortykkelse i huden. Diagnosen bygger på klinisk undersøkelse og hudprøve, biopsi.

Behandlingen bestemmes på grunnlag av svulstens størrelse, lokalisasjon og pasientens alder. Følgende behandlingsformer er aktuelle: kirurgisk fjerning, fotodynamisk behandling (PDT), skraping, frysing med flytende nitrogen, røntgenbehandling og laserbehandling. Prognosen er utmerket. Det er i praksis ingen dødelighet knyttet til denne kreftformen fordi fordi den ikke sprer seg til andre steder i kroppen. Likevel må den behandles fordi den ellers vil vokse og kan skade det omkringliggende vev. Dette er spesielt viktig for yngre personer, særlig hvis svulsten er lokalisert til ansiktet. Ufullstendig fjerning vil vanligvis medføre tilbakefall og da kan det etter hvert bli problematisk å få fjernet svulsten uten betydelige kosmetiske følger.

Plateepitelkreft er en annen krefttype som utgår fra overhudens epitelceller. Denne kreftformen har klar relasjon til totaldosen av UVB (se over), og finnes derfor hyppigst hos utearbeidende og på de hudområder som utsettes for mest sollys, det vil si ører, panne, kinnben, nese og i hodebunnen hos menn med tynt eller lite hår. Andre årsaker til denne kreftformen er kronisk betennelse eller sår i huden. Den kan være en senvirkning etter kraftig røntgenbestråling, og kan dessuten være forårsaket av kontakt med visse kjemiske stoffer, for eksempel tjærestoffer. Diagnosen bygger på klinisk undersøkelse og hudprøve, biopsi. Behandlingen er kirurgisk fjerning, i noen tilfelle supplert med eller erstattet av moderne strålebehandling. Prognosen er i tidlige stadier god, men ubehandlet kan svulsten gi opphav til metastaser og være dødelig.

Malignt melanom (pigmentcellekreft, føflekkreft) utgår fra pigmentceller. Denne kreftformen har vist en sterk økning med dobling av antallet hvert tiår siden 1960, og er nå en av de vanligste kreftformene. Forekomsten er nå ca. 25 nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere, altså ca. 1000 nye tilfeller per år i Norge, og en dødelighet på ca. 200 personer i året. Livstidsrisiko er ca. 1/50. Den viktigste årsaken til malignt melanom er solbestråling, og det er sterke holdepunkter for å anta at økningen skyldes endrede solingsvaner i befolkningen. Sannsynligvis er gjentatte kraftige bestrålinger, slik som man ofte får på en sydentur, viktigere enn totaldosen av solbestråling. Det er økende evidens for at bruk av solarier kan øke risikoen. Derfor er bruk av solarier forbudt for ungdom under 18 år. Risikoen øker hvis man har lys hud, rødt hår og fregner, hvis det er malignt melanom i nær familie (foreldre eller søsken), hvis man har mange føflekker større enn 2 mm, og særlig hvis man har mange store, uregelmessige føflekker som er over 7 mm store.

Malignt melanom viser seg på huden som en pigmentert flekk som gradvis øker i størrelse. Til å begynne med kan det være vanskelig å skille den fra en vanlig føflekk, men etter hvert vil den bli forskjellig fra en vanlig pigmentføflekk: størrelsen øker, om enn i mange tilfeller langsomt, slik at den blir mer enn 5 mm stor, fargen er ofte ujevn og inneholder nesten alltid noe mørkt brunt eller svart pigment, omkretsen er oftest ujevn og uregelmessig. Til å begynne med er den oftest i plan med huden, men etter hvert vil den kunne bli fortykket og knutet. En pigmentforandring som ligner de øvrige føflekker er som regel godartet. Men en pigmentforandring som har en eller flere av de ovenfor nevnte forandringer, og som er ulik de øvrige føflekker, bør undersøkes nærmere. Diagnostikk bygger på klinisk undersøkelse og biopsi.

Behandlingen er kirurgisk fjerning av svulsten og omkringliggende vev. Prognosen er avhengig av når svulsten fjernes. Hvis den fjernes tidlig, før den har vokst 0,75 mm ned i huden, er det svært liten dødelighet, men hvis svulsten vokser ned i de dypere deler av huden før den fjernes, er det stor fare for spredning. Spredning til lymfeknuter og til hud kan behandles med operasjon, men bare ca. 30 % helbredes etter påvist spredning til lymfeknuter. Fra 2011 er det tatt i bruk nye midler i behandling av malignt melanom med spredning. Eksempler på slike medikamenter er ipilumubab og "BRAF-hemmere". Disse medikamentene har betydelig bedre effekt enn de medikamentene som ble brukt tidligere og kan hos noen pasienter føre til at sykdommen holdes i sjakk i lang tid. Behandlingen er svært kostbar og det har vært en politisk diskusjon om hvor vidt man skulle ta disse nye midlene i bruk. Strålebehandling kan være aktuelt ved noen tilfelle av spredning. Totalt sett er 80 % av menn og 90 % av kvinner i live 5 år etter påvist malignt melanom. Hvis det ikke er tegn til spredning på diagnosetidspunktet, er henholdsvis 90 og 95 % i live etter 5 år. Forebygging forsøkes gjennom å påvirke befolkningens solingsvaner og stimulere til bruk av solbeskyttelse. Allmenn kunnskap om tilstanden er viktig da tidlig diagnose er avgjørende for prognosen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.