hud

Overhuden består hos lansettfisker av et énlaget sylinderepitel.

Virveldyr har overhud bestående av flere cellelag. Hos fiskene er alle cellene protoplasmarike og bløte, de ytterste er forsynt med en fin kutikula. Hos de øvrige, særlig landdyrene, svinner kutikulaen, idet de ytterste cellelagene forhornes og danner et fast beskyttende dekke. Overhuden kommer da til å bestå av to lag: hornlaget (stratum corneum),som dannes av døde, forhornede celler, og det dypere slimlaget eller vekstlaget (stratum mucosumeller Malpighi, stratum germinativum),som består av bløte celler, som stadig nydannes og forhornes litt etter litt mot overflaten. Hornlaget er hos amfibiene ennå ganske tynt, hos høyere virveldyr tykkere. Det skiftes stadig, idet det enten kastes av som en sammenhengende ham (amfibiene, visse krypdyr) eller skaller av som små løse skjell. På visse steder antar hornlaget en betydelig tykkelse, særlig på de ytterste tå- og fingerleddene hos krypdyr, fugler og pattedyr (klør, negler). Skilpaddenes og andre krypdyrs hornskjell og -plater, fuglenes fjær, og pattedyrenes hår og horn er likeledes overhuddannelser. I overhudens vekstlag finnes fine endegrener av nerver, men som regel ingen blodårer. Hos visse haleamfibier, hvor egne åndedrettsredskaper mangler og gassvekselen foregår gjennom huden og munnslimhuden, fortsetter dog hudens tette hårrørsnett ut i overhuden.

Lærhuden består av tett, fast bindevev, innvevd med elastiske fibrer og glatte muskelceller. Den gir huden elastisitet. Mot dybden blir vevet stadig løsere og går over i underhudsvevet, subcutis, som fester huden til de underliggende deler (oftest muskler) og er rikt på årer og nerver; ofte inneholder det store mengder fett. Hos pattedyr og mennesker bærer lærhuden opp mot overhuden tettstilte små fremspring (papiller), hvor bindevevet er særlig tett. I papillene er det fine åreslynger og spesielle strukturer, sanselegemer.

Av lærhuden hos flere pattedyr tilberedes lær. Lærhuden kan hos omtrent alle virveldyr være sete for beindannelse. Hudskjelettet fremtrer hos fiskene gjerne i form av skjell, hos høyere virveldyr som større eller mindre plater, som særlig på hodet trer i intim forbindelse med akseskjelettet. Til hudskjelettet hører også tennene. Så vel over- som lærhuden inneholder meget ofte fargestoffer (pigment). Hos menneskene har pigmentet særlig sitt sete i overhudens dypere cellelag.