epidermis – zoologi
gir huden hos mennesker dens farge. Fra epidermis er det videre utviklet en rekke nye strukturer slik som: hår fjær negler klør svette-, melke- og talgkjertler Les mer i Store norske leksikon hudskifte hud huden hos mennesket
gir huden hos mennesker dens farge. Fra epidermis er det videre utviklet en rekke nye strukturer slik som: hår fjær negler klør svette-, melke- og talgkjertler Les mer i Store norske leksikon hudskifte hud huden hos mennesket
huden hos mennesket. Mennesket Talg er fettstoff på huden som i hovedsak produseres av talgkjertler. Mengden av talg på huden varierer betydelig fra hudområde til hudområde og fra individ til individ. Hovedkomponentene i talgen er squalener, det
huden hos mennesker som går barbeint. De gjennomborer huden, følger blodet gjennom årene til lungene, hostes opp i halsen, svelges, og kommer så ned i tarmen hvor de fester seg. Hakeormer kan også komme inn gjennom munnen om
huden hos mennesker, og skader kan opptre etter at man har fått stoffet på en stor hudoverflate. Innånding av glykoldamp synes ikke å være av så stor helseskadelig betydning som det å drikke eller å få stoffet på huden
huden hos mennesker, og kan forårsake kløe og utflod. Når verten kommer i kontakt med vann, stikker bakenden av ormen ut og avgir store mengder med egg. Eggene kan ikke infisere mennesker direkte, men blir spist av små krepsdyr
cellene i fellesskap utskiller et hudskjelett (kutikula) i form av et kitinskall eller panser. Betegnelsen har vært benyttet i virveldyranatomien som synonym for corium; lærhuden. Les mer i Store norske leksikon hudskifte hud huden hos mennesket hypodermis – botanikk
hos mange fugler blir ikke dannet i organismen, men er karotenoider som opptas i blodet og (fordi de er fettløselige) blir avleiret der det finnes fett (høns på pigmentfri kost legger egg med fargeløs plomme). Blodfargestoffet bidrar lite til pigmentering av huden, og hos mennesket
hos dyr. For det ytterste vevet som dekker alle planteorganer, se hudvev. Menneskets hud er omtalt i egen artikkel. Se huden. Virvelløse dyr Huden hos virvelløse dyr består vanligvis av et enkelt lag av epitelceller. Epitelet kan
mennesker, men under epidemier vil de fleste arter av lopper kunne overføre pest. I tropiske strøk er sandloppe en stor plage. Arten stammer fra Sør-Amerika, men finnes nå også i Afrika, Madagaskar og Sør-Asia. Hunnen borer seg inn i huden på føttene hos
hos eldre mennesker. På huden kan løselige fluorider fremkalle sviende sår som vanskelig leges på grunn av hydrolysen til flussyre. Ved hud- og øyeskader må det straks foretas omhyggelig vasking med rikelige mengder vann, og lege bør søkes