hovedsetning

En hovedsetning er en setning som kan stå alene og fungere som en ytring. Ofte brukes ordet helsetning synonymt. Et eksempel på en hovedsetning er Nina leser en bok.

Hovedsetning står i kontrast til leddsetning som tidligere ofte ble kalt bisetning. En leddsetning er en setning som ikke kan stå alene og som er underordnet en annen setning. I hovedsetningen Nina leser en bok som er fransk er som er fransk en leddsetning.

«Hovedsetning» brukes også av og til som synonym til oversetning eller setningsrest, altså den delen av setningen som er igjen når man fjerner en leddsetning. I setningen Han lovte at han skulle komme vil dermed Han lovte være hovedsetning. I dag er det vanligere å bruke setningsrest eller oversetning om denne delen av setningen.

«Hovedsetning» kan også brukes om en type ordstilling som en setning kan ha. Da viser det til at et setningsadverbial, for eksempel ikke, står etter det finitte verbet i en setning som har subjektet først: Han kommer ikke. Begrepet bisetning brukes da om setninger (med subjektet først) der setningsadverbialet står før det finitte verbet som i (Han sa) at han ikke kommer.

Det finnes leddsetninger som har hovedsetningstruktur: (Han sa) at han kommer ikke. Leddsetninger med denne strukturen forekommer når innholdet i leddsetninga ikke er kjent fra før i talesituasjonen, slik at leddsetningas informasjon er det som formidles som ny informasjon. Typisk kan verbet si opptre med en leddsetning med hovedsetningsstruktur, slik at det som er ny informasjon er det som blir sagt, slik som i eksempelet over. En del andre verb, spesielt de som utrrykker vurderinger, kan ikke følges av en slik leddsetning: *Det irriterer meg at han kommer ikke. Her vil de fleste språkbrukere foretrekke Det irriterer meg at han ikke kommer, der nektelsen står før det finitte verbet.