Horologi, læren om måling av tid. I praksis dreier horologien seg om å finne frem til eller konstruere periodiske systemer som kan brukes som klokker. Inntil begynnelsen av 1900-tallet var innsatsen rettet mot å konstruere så nøyaktige mekaniske klokker som mulig. Senere er de mekaniske klokkene erstattet av elektroniske instrumenter.

Opprinnelig ble jordrotasjonen benyttet for å måle tid, med soluret som det eldste kjente måleinstrument. På 1600-tallet ble pendeluret konstruert (se Huygens). Moderne pendelur kan måle tiden med en nøyaktighet på ca. et tusendedels sekund i døgnet. I elektroniske klokker, kvartsur, er det mekaniske utstyret med fjær erstattet med en piezoelektrisk krystall som produserer svingninger med en bestemt frekvens. Et kvartsur kan gå med en nøyaktighet på ca. et milliontedels sekund i døgnet.

Til vitenskapelige formål trenger man enda mer nøyaktige klokker. I atomære klokker (se atomur) er det kvantemekaniske energioverganger som definerer klokkens svingninger. De beste cesiumatomurene går med en nøyaktighet på et milliarddels sekund i døgnet. Hydrogen maserklokker avkjølt til –248 °C kan gå enda ti ganger så nøyaktig over en periode på noen timer. Se også ur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.