Hornhinnen.

Hornhinnen. Hornhinnen sett forfra.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Hornhinnen.

Hornhinnen er den fremre delen av øyeveggen og går i ett med senehinnen. Hornhinnen utgjør om lag 1/6 av øyeeplets kuleoverflate.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Hornhinnen er den sirkulære, fremre delen av bindevevskappen som danner øyets gjennomsiktige yttervegg. Hornhinnen går i periferien over i den hvite senehinnen. Overgangen mellom de to hinnene er markert av en flat fure som betegnes limbus corneae.

Faktaboks

Etymologi
av latin: corneus, ‘hornaktig’ ( gresk: keras, ‘horn’)
Også kjent som
cornea, kornea

Form

Hornhinnen er krummet som en kuleoverflate, men krumningen kan være forskjellig i ulike retninger slik at brytnigsfeil som astigmatisme ('skjev hornhinne') kan oppstå. Horisontal diameter er cirka tolv millimeter, vertikal cirka elleve millimeter. Hornhinnens krumning alene forårsaker to tredjedeler av den totale lysbrytningen i øyet.

Legen kan undersøke hornhinnens krumning ved å observere speilbilder av figurer som sirkler og kvadrater i hornhinnen. Hvis sirklene blir elliptiske eller kvadratene mer eller mindre rektangulære, foreligger det astigmatisme. Undersøkelsen kalles keratometri.

Oppbygning

Hornhinnen
Hornhinnen består av flere lag. Ytterst ligger et uforhornet flerlaget plateepitel som går over på bindehinnen (conjunctiva) og bidrar til å holde hornhinnens vanninnhold konstant ved hjelp av tårevæsken. Epitelet avgrenses mot det underliggende bindevevet ved en basalmembran (kalt Bowmans membran). Det underliggende laget som utgjør hovedtykkelsen av hornhinnen (substantia propria) består av bunter av kollagenlameller som ligger i et meget regelmessig gittermønster med enkelte fibrocytter imellom. Den konkave bakflaten av hornhinnen, som grenser mot øyets forkammer, er dekket av et enlaget plateepitel som hviler på en basalmembran (Descemets membran).
Av /BioRender.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hornhinnen er i den sentrale delen (vertex corneae) litt tynnere (bare 0,5 millimeter) enn langs randen. Den har ingen blodkar og er glassklar og gjennomsiktig. Hornhinnen består av flere lag. Ytterst ligger et uforhornet flerlaget plateepitel som går over på bindehinnen (conjunctiva) og bidrar til å holde hornhinnens vanninnhold konstant ved hjelp av tårevæsken. Epitelet avgrenses mot det underliggende bindevevet ved en basalmembran (kalt Bowmans membran). Det underliggende laget som utgjør hovedtykkelsen av hornhinnen (substantia propria) består av bunter av kollagenlameller som ligger i et meget regelmessig gittermønster med enkelte fibrocytter imellom. Mellomrommet mellom de kollagene bindevevslamellene er fylt av en grunnsubstans (mukopolysakkarider). Lamellenes regelmessige gittermønster er sannsynligvis av avgjørende betydning for at hornhinnen skal ha normal transparens. Den konkave bakflaten av hornhinnen, som grenser mot øyets forkammer, er dekket av et enlaget plateepitel som hviler på en basalmembran (Descemets membran).

Hornhinnens fremside er rikt forsynt med smertefølsomme nerver. Den inneholder som nevnt normalt ingen blodkar, men får sin hovednæring fra kammervannet som dekker dens bakside, og fra tårefilmen, som dekker dens forflate.

Væskeinnholdet

Væskeinnholdet i hornhinnen reguleres ved aktiv cellevirksomhet i endotelcellene. Ved noen sykdomstilstander, for eksempel et akutt anfall av grønn stær, kan man se at denne reguleringen bryter sammen og hornhinnen blir mer væskeholdig (ødematøs). Dette nedsetter hornhinnens gjennomsiktighet.

Tynne, gjennomsiktige kontaktlinser kan plasseres direkte på hornhinnen, som erstatning for briller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg