Honnête homme var et konservativt ideal for oppførsel og omgangsform som var dominerende i annen halvdel av 1600-tallet, og som vokste frem samtidig med presiøsiteten. L'honnête homme var den ideelle leser eller tilskuer som de franske klassisistiske forfatterne (Racine, Corneille, Molière) skrev for.

Det handler om å være naturlig og korrekt, å vise måtehold og selvbeherskelse, og å unngå ytterligheter av alle slag. L'honnête homme oversettes gjerne med «det dannede menneske», da en bred dannelse (etter mønster fra renessansemennesket) er en sentral del av dette menneskeidealet. Men dannelsen skulle ikke demonstreres. L'honnête homme skulle ikke fremstå som en overlegen ekspert, men bruke sin dannelse for å behage andre, og leve etter det kristne nestekjærlighetsideal. L'honnête homme skulle være tilbakeholden og diskret, men tilhørte likevel en elite, både sosialt og inntellektuelt.

En fransk bok som ble sentral for fremveksten av dette menneskeidealet var Nicolas Farets suksessverk L’honnête homme ou l’art de plaire à la cour (Det dannede mennesket, eller kunsten å behage hoffet, 1630). Verket var inspirert av den italienske Baldassare Castigliones bok Libro del cortegiano (Hoffmannen, 1528).

Idealet preget oppdragelsen og skolesystemet i samtiden, også for pikene. Det bygger på en tradisjon som går tilbake til renessansens Italia og videreføres i det engelske gentleman-idealet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.