honing

Honing. Øverst: Honemaskin. – I midten: Innvendig honing, verktøy og arbeidsstykke sett gjennomskåret. – Nederst: Tverrsnitt av verktøyet og arbeidsstykket.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Honing, slipemetode for finbearbeiding av arbeidsstykker.

Faktaboks

Etymologi

Ved innvendig honing sitter en honestein montert på en roterende honedor. Arbeidsstykket føres frem og tilbake med en jevn bevegelse. Ved utvendig honing er det arbeidsstykket som roterer og honesteinene, som da sitter montert i en holder, føres frem og tilbake.

Honesteinene er tilpasset det materialet som skal bearbeides. For vanlig stål brukes aluminiumoksid, for metaller, silisiumkarbid, mens for bearbeiding av hardmetall eller glass brukes spesiallegeringer eller diamant.

Honing kan utføres i spesialkonstruerte honemaskiner eller i bore- eller fresemaskiner.

Normal hulldiameter for innvendig honing er 1,5 mm–1500 mm.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg