Homiletikk er læren om den kirkelige prekenen (homilie), dens vesen, innhold og form, og er en av den praktiske teologiens hoveddisipliner. I Norge undervises det i homiletikk ved praktisk-teologiske utdannelser.

Faktaboks

Uttale
homiletˈikk
Etymologi
av gresk ‘samtale’

Protestantisk tradisjon

På grunn av prekenens sentrale stilling har homiletikken spilt en viktig rolle gjennom protestantismens historie. Homiletikken var på 1600- og 1700-tallet nær knyttet til retorikken, og la vekt på de retoriske ferdighetene som var nødvendige for en prest.

Klassiske lærebøker fra den dansk-norske homiletiske tradisjonen er Erik Pontoppidans Collegium Pastorale Practicum (1757), en lærebok i praktisk teologi med homiletikken i sentrum, og Christian Bastholms Geistlige talekunst (1775).

På slutten av 1800-tallet var flere norske prester opptatt av å fornye den geistlige talekunsten i forhold til en ny tids krav. Det mest kjente uttrykket for disse bestrebelsene er Jens Jonas Elstrand Jansen Forkyndelsen (1906). Ifølge Jansen er verken den formelle retorikken eller den henførte vekkelsesforkynnelsen det rette idealet for den moderne prekenen. Snarere skal prestene lære av de store dikterne (blant annet Henrik Ibsen), som bruker livet selv som kilde for sin tale: «Hvert Ord levet før det blev talt».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg