Homiletikk, læren om den kirkelige preken (homilie), dens vesen, innhold og form, en av den praktiske teologis hoveddisipliner. I Norge undervises det i homiletikk ved de praktisk-teologiske seminarene gjennom forelesninger og praktiske øvelser.

På grunn av prekenens sentrale stilling har homiletikken spilt en viktig rolle gjennom protestantismens historie. Homiletikken var på 1600- og 1700-tallet nær knyttet til retorikken, og la vekt på de retoriske ferdigheter som var nødvendige for en prest. Klassiske lærebøker fra den dansk-norske homiletiske tradisjon er E. Pontoppidans Collegium Pastorale Practicum (1757), en lærebok i praktisk teologi med homiletikken i sentrum, og Chr. Bastholms Geistlige talekunst (1775). På slutten av 1800-tallet var flere norske prester opptatt av å fornye den geistlige talekunst i forhold til en ny tids krav. Det mest kjente uttrykket for disse bestrebelsene er J. J. Jansens Forkyndelsen (1906). Ifølge Jansen er verken den formelle retorikk eller den henførte vekkelsesforkynnelse rett ideal for den moderne preken. Snarere skal prestene lære av de store dikterne (bl.a. Ibsen), som bruker livet selv som kilde for sin tale: «Hvert Ord levet før det blev talt».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.