Hogstsystem, system som beskriver ulike hugstmåter for å forynge skogen. En skiller mellom åpne og lukkede hugster. Den mest typisk lukkede hugst er bledning, der enkelttrær hugges for å gi plass til naturlig gjenvekst. Den mest åpne er flatehugst (snauhugst). Mellom disse to ytterformene har en så gruppehugst, skjermstillingshugst og frøtrestillingshugst.

Hugstflater mindre enn 2 dekar (av og til 5 dekar) kalles småflater. Det kan da satses på naturlig besåing fra omkringstående skog eller på planting. Hugst av særlig små flater med satsing på naturlig gjenvekst omtales som gruppehugst. Større hugstflater blir som regel tilplantet. Skjermstillingshugst brukes mest for å forynge skyggetålende treslag, særlig gran. Den innebærer at det gamle bestandet hugges i flere (som regel to) omganger. De gjenstående skjermtrærne, normalt mer enn 15 per dekar, skal både tjene til besåing av marka og til å beskytte gjenveksten mot annen vegetasjon og frostskader. Frøtrestillingshugst, som brukes for lyselskende treslag, særlig furu, innebærer at det settes igjen frøtrær, normalt mindre enn 10 per dekar, som skal sørge for besåing av marka. Åpne hugster innebærer at det blir større endringer i landskapsbildet over tid enn for de lukkede hugstene. Valg av hugstsystem beror både på stedets jordbunns- og klimaforhold og på driftsøkonomiske vurderinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.