hoffjøde

Hoffjøde var en betegnelse på jøder som fra 1400-tallet og i århundrene etter tok hånd om finansielle oppgaver for fyrstene, særlig i Sentral-Europa.

Til å begynne med ble hoffjødene blant annet benyttet til å kreve inn skatt, og det var først i eneveldets tid på 1600- og 1700-tallet de ble en institusjon. De var leverandører av forsyninger til hæren, finansielle rådgivere og bankierer for fyrstene, juveloppkjøpere for hoffet, og iblant også myntpregere.

Flere hoffjøder stammet fra høyt ansette slekter i Frankfurt og Hamburg. Enkelte ble innflytelsesrike, mens andre havnet i en utsatt posisjon på grunn av sin isolerte stilling ved hoffet, fyrstens press eller hoffintriger. Et eksempel på dette var Joseph Süss Oppenheimer, hos hertugen av Württemberg, som ble anklaget for embetsmisbruk og hengt i 1738. Oppenheimers skjebne ble skildret i Lion Feuchtwangers roman Jøden Süss fra 1925, som nazistene filmatiserte i 1939 og utnyttet i antisemittisk propaganda.