Hodeskade, skade på hodet ved ulykke, fall eller slag. Skaden kan ramme skallen, hjernen, de bløte delene på skallens ytterside, eller det kan være kombinasjoner av de nevnte skadene.

Årsaker. Mange hodeskader er forårsaket av trafikkulykker. En betydelig del av ulykker som fører til hodeskader, skjer under påvirkning av alkohol. Alkohol påvirker også hjernen, og dette gjør alle vurderinger av skaden ekstra vanskelig.

Skadetype. En skade som rammer hodeskallen, kan resultere i en sprekk eller et brudd (kraniebrudd) med skade også av hjernen som alvorlig komplikasjon. Ved brudd på hodeskallen kan en bensplint bli trykt innover. Det kan da oppstå en blødning og økende trykk på hjernen siden hjernen ligger inne i skallehulen, som ikke gir etter for trykket. Tilsvarende forhold gjelder også ved brudd på skallebunnen. Livsviktige nervesentre ligger ved hjernebunnen. Slike komplikasjoner er mindre hyppige ved brudd på kinnbenet og kjevene, men brudd av denne typen kan likevel være plagsomme og farlige. Brudd på øyehulen er alvorlig på grunn av faren for varig skade på øyet. Ved brudd i øyehuletaket kan det oppstå forbindelse til hjernehulen.

Selv om hodeskallen ikke er særlig kvestet, er det likevel en mulighet for at hjernen er blitt skadet, slik som tilfellet er ved hjernerystelse. Blodårer kan briste som følge av det store trykket (ofte kombinert med hurtige rystelser) som øves mot hodet ved ulykker. På grunn av trykkbølger opptrer i mange tilfeller en eventuell hjerneblødning på motsatt side av skaden. Overfladiske sår på hodets hud og muskler helbredes som regel hurtig fordi blodtilførselen til vevene er svært god.

Undersøkelse. Ved hodeskade er det av særlig stor betydning at man så snart som mulig fastslår skadens art. Siden de fleste ofre for ulykker også har skader andre steder på kroppen, er det nødvendig med raske behandlingsmåter. Først og fremst kreves en omhyggelig undersøkelse av pasienten med måling og kontroll av blodtrykk og puls. Videre må en undersøke om det er tegn på skader av nervesystemet, om pupillene reagerer normalt på lys, om det er tegn på indre blødninger, og hvordan pasientens bevissthetstilstand er. Omhyggelige røntgenundersøkelser (CT) hører også med. Det er også viktig at pasienten observeres over tid. Komplikasjonene, f.eks. ved små blødninger, kan utvikle seg langsomt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.