hjortetakk

Det finnes ulike oppskrifter på hjortetakk, men det er vanlig å blande egg, sukker, smør og hvetemel. Natron og/eller hornsalt er vanlig hevingsmiddel. Deigen smaksettes gjerne med kardemomme, og cognac er også benyttet.

Ingrediensene blandes til en deig som kjevles og stikkes ut med et rundt redskap med hull i midten. Deigen kan også formes til ringer uten å kjevle. Hjortetakk kjennetegnes ved at det skal skjæres tre skrå hakk eller «takker» i ringen før den stekes.

Kakene hever seg under stekingen og blir til lubne, gyldne ringer.

Hjortetakk er tørre og holdbare kaker som kan oppbevares i en tett kakeboks. Kakene kan også fryses. De smaker nydelig dersom de serveres lune.

Hjortetakk har mange likhetstrekk med smultringer. Både hjortetakk, smultringer, fattigmann og rosettbakkels er eksempler på smultstekte kaker. Smult smeltes i en gryte, og kakene stekes i det varme fettet. Smult er fett som ligger rundt innvollene på grisen, men innvollsfett fra andre dyr kan også brukes. Det finnes blant annet kilder som viser til at innvollsfett fra rein ble brukt. Smultstekte kaker ble vanlig da griseholdet ble mer utbredt utover 1800-tallet.

Hanna Winsnes (1789–1872) har beskrevet hjortetakk i sin kokebok fra 1845. Hun smaksetter deigen med sitronskall, kanel og kardemomme. Winsnes beskriver utførlig hvordan kakene skal formes før steking: «Man udtriller Deigen som til Kringler og klipper med en skarp Sax i den på begge Sider, ikke lige for hinanden og ikke helt til Midten; Skaaret skal heller ikke gå lige ind, men paaskraa, for at blive længere; deraf dannes smaae Krandse, der steges som Fattigmandsbakkelse, men maa see lidt brunere ud, for at være gjennemstegte.»

• norsk mat og matkultur
• julekaker
• jul

• Winsnes, Hanna, 1846. Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen. Utg. C.U. Wulfsberg. Christiania.