Hjorteskyting, disiplin i viltmålskyting på bane, stående skyting med grovkalibret rifle (kaliber fra .222 til 8 mm) mot en hjortefigur med hode til vegge sider som beveger seg på tvers av banen, kalles populært skyting mot «løpende hjort». Skyteavstanden er 100 m og det benyttes kikkertsikte med 10-20x forstørrelse. Figuren er en kronhjort i naturlig størrelse og farge, som er festet til en ramme med lys bakgrunn. Hjorten er delt i seks treffsoner med poengverdi fra 0 til 5. De tre høyeste poengene oppnås ved treff i en tredelt sirkelskive, hvor blinken (5 poeng) har diameter 15 cm. Hjorten føres med jevn fart over en 23 m lang åpning (gjør et sprang) med en hastighet som gjør den synlig i 4,3 s ±0,2 s (dvs. nesten 20 km/h). Man skyter enten ett skudd (enkeltskudd) eller to skudd (dobbeltskudd) per sprang, i begge øvelser til sammen 40 skudd.

Hjorteskyting var olympisk gren 1908–24, 1952 og 1956. VM ble arrangert ni ganger i tidsrommet 1929–62. NM fra 1931. Tidligere også nordisk mesterskap, men nå er det kun en nasjonal øvelse. Norske skyttere har individuelt vunnet 4 OL-gull og 6 VM-gull i hjorteskyting (se liste under skytesport).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.